Vi vil leke! I samfunnsdebatten.

Debattinnlegg i Nordlys 21 09 12 av Egon Holstad

Nordlys etterlyser forskere i dagens kommentar, fredag 21.september. Journalist Egon Holstad etterspør vilje fra UiTs mange akademikere til å delta i  samfunnsdebatten. Han retter en kritisk pekefinger til de. Nei, til oss. Til meg! For jeg har jo fått tittelen forsker når jeg har startet på en doktorgrad ved nettopp UiT. Kommentaren i Nordlys treffer meg. Journalisten har rett, eller i alle fall mye rett. Jeg kan ikke lengre skjule meg bak, eller rette kritikken mot noen andre enn meg selv. Som forsker vil jeg la min stemme høres i debatten. Hvordan?

Vi vil og kan!

Om en vil, må det vises. Ord blir meningsløse om det ikke setter spor. I følge journalist Holstad må vi være aktører i den offentlige debatten som påvirker og former framtidas samfunn. Er det ikke nettopp det som er forskningens oppgave? Gi innspill, reflektere, dele synspunkter, vise til forskning – alt på en slik måte at «folk» blir engasjerte og inspirerte.

På side 3 i herværende avis, dvs Nordlys, tilbys til stadighet «spalteplass til  kapasiteter fra byens akademiske miljø, men jeg kan ikke huske sist et innlegg her genererte noe som ligner en debatt. Artiklene er ofte søvndyssende allerede i overskrift og ingress» (Egon Holstad, 21 09 2012).

Jeg lurer på om kronikken på side 3 den  9. april 2011 var like søvndyssende? Det var riktignok ikke en forsker, men en minister som spilte opp til debatt der. Kronikken viste til stedsuavhengig arbeid og Dyrøyseminarsenterets satsing på «å utvikle kompetansearbeidsplasser basert på moderne teknologi» – også med bilde. Det er i dette feltet min doktorgrad skrives.

Når jeg googler «stedsuavhengig arbeid», dukker det opp mange treff, faktisk over 1500. Ved nærmere ettersyn, ser jeg at svært mange i starten har adresse Dyrøyseminarsenteret. Det skyldes at Dyrøyseminarsenteret har en bevisst publiseringsstrategi om å være tilstede i mediebildet. Skal en påvirke, tror jeg det er viktige å debattere både i tradisjonelle og sosiale medier. Kan mange hundre googletreff være en indikasjon på at vi lykkes? Andre kommuner / organisasjoner dukker også opp, som for eksempel Vesterålen, Salangen, Rennebu og Distriktssenteret. Jeg tror at også de er med å leke i samfunnsdebatten.

Mange lekeplasser

Publisering av kunnskap kan være et viktig grunnlag for debatter. Lekeplassene der diskusjonene foregår er mange. Det fins flere enn Nord-Norges største avis. Kanskje Egon og Nordlys bør være sjølkritiske der de også spør selv om Nordlys alltid er en så interessant kanal for debatter. Hvilke grep bør avisen gjøre for å få med flere lekekamerater? Alle vet at det er viktig å bli inkludert i leken. Journalister har en viktig oppgave med å lete opp nye forskere og nye stemmer. Kanskje både avisleseren og de med klippekort på side 3, kronikksida i Nordlys, trenger en pause? Nordlys, både med redaktører og journalister, oppfordres til å ta en intern debatt.

Selv om  stedsuavhengige arbeidsplasser har en bevisst strategi om en offensiv formidling og publisering både på nett og i andre medier, trenger det likevel ikke å fortelle at vi er aktuelle.  En egen blogg formidler resultat, ei egen nettside inneholder fagstoff og også med et forum for diskusjon. Vår twitterkonto og facebookside er også bidrag i samfunnsdebatten. Når tv-ruta fanger ny kunnskap, da har en i alle fall nådd mange, – eller hva tenker du, Egon Holstad?

Samspilleken

En relativt fersk utgreiing, (NOU 2011:3) «Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet», har flere treff på «stedsuavhengige arbeidsplasser». Det samme gjelder RDA (næringsrettede midler til regional utvikling) sitt handlingsprogram for 2012-2013. Mange millioner skal deles ut til utvikling i Nord-Norge. En hovedstrategi for «økt kompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktis» er nettopp å utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser.

Hvorfor skriver jeg dette? Er det noe samspill her? Meningsutveksling uten flere aktører har liten hensikt. Vi ønsker å være lagspillere. Dyrøyseminarsenteret tok selv initiativet til å møte sekretariatet for RDA for å fortelle om stedsuavhengige arbeidsplasser. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte oss på besøk til Oslo. En forsker og en prosjektleder reiste. Vi fortalte og debatterte. Deler av kunnskapen i forstudien til «stedsuavhengige arbeidsplasser» kom på trykk i en offentlig utredning (NOU 2011:3) og har dermed bidratt til politiske føringer.  RDA har nylig (juni 2012) laget sitt handlingsprogram (2012-2013) der utvikling av moderne stedsuavhengige arbeidsplasser er en sentral strategi. Nord-Norges største avis har vel ikke ei oppfatning om at det bare er en måte å leke i samfunnsdebatten? Det er sikkert fint å leke alene, men når en leker i lag har en det artigere.

Tør jeg?

Det er lett å la dokumenter og papirer bli et filter som ikke åpner for debatt. Kanskje kan det lukke viktig meningsutveksling. Er det slik at noen kronikker i Nordlys stopper debatten i stedet for det motsatte? Forskning skal ut til folket. Hvert år, faktisk nettopp i disse dager, går årets forskningsdager av stabelen. Målsettingen er klar; forskere skal både skape begeistring og forståelse for forskning og samtidig formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

Som ny forsker får jeg mange muligheter. I går ringte en journalist fra Nordlys. Avisen som etterlyser forskere i samfunnsdebatten, ønsket intervju med tre nye forskere – og en av dem var meg. For få minutter siden var Troms Folkeblad på besøk. Og senere i uka får jeg mulighet til å presentere mitt prosjektnæringslivsdagen på Finnsnes. Jeg hopper i det. Litt yr, litt nervøs, litt som en unge. For egentlig har jeg veldig lyst til å være med å leke. I samfunnsdebatten.

Video fra Dyrøyseminaret 2012

Det har vært laget mange videoinnslag fra Dyrøyseminaret 2012. Her er litt av fangsten:

Engelske studenter inntar Dyrøy

 

Åpnet det åttende Dyrøyseminaret

 

Navarsete møtte trollunger

Navarsete på Dyrøy omsorgssenter

Ungdommer om seminaret


Deltagere om seminaret

Demas satser på ungdom


Intervju med frivillige fra NMK Dyrøy

Intervju med lederne for seminaret

Ordføreren stolt over Dyrøyseminaret

Intervju med Roger Ingebrigtsen

Se opptak fra Dyrøyseminaret

Lyst til å lære mer? Dyrøyseminaret har som målsetning å dele kunnskap og erfaringer gjennom hele året. Vi har nå lagt ut både opptak av foredrag og kulturinnslag begge dager produsert av Aktiv Media, og streamen fra det spennende verkstedet «Web Futures» i kontorhotellet. Vi beklager starten begynnelsen av dette opptaket ikke er med. På denne sida finner dere små videosnutter produsert av Salangen Nyheter for Dyrøyseminaret 2012.

Et flott farvel

Ungdommen selv fikk sette punktum for Dyrøyseminarets åttende suksess. Med dramatiserte fremføringer av å ikke bli hørt, finne ut hva de mener og det å kreve medbestemmelse.

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole og medlemmer fra diverse ungdomsråd i ulike kommuner avsluttet Dyrøyseminaret med fremføring av egenkomponert tekst og teater.

 

 

Elever fra 10. klasse ved Elvetun skole hadde sammen med teatergruppa Rimfrost laget et drama rundt det å ikke bli hørt.

Med kraften fra ungdommen i ryggen takket Dyrøyseminarets Ragnvald Storvoll og Marit Alvig Espenes de frammøtte for at de hadde deltatt, og ikke minst fikk de to som ledet konferansen, Lone Danielsen og Joakim Hellemo, velfortjent heder for innsatsen.

Internasjonal skole på plass

16 studenter fra International Baccalaureate Diploma Programme ved Senja videregående skole deltok på Dyrøyseminaret.

Nord-Norges eneste internasjonale videregående skole har hatt 16 elever på Dyrøyseminaret som en del av undervisningen.

− Vi gjør dette som en del av vårt kurs i kritisk tenkning, forteller avdelingsleder Vivian Jakobsen ved International Baccalaureate Diploma Programme.

Hun har studenter med seg fra Haiti, Thailand, Russland og Norge, og er begeistret for utbyttet undervegs, og ikke minst fordi Dyrøyseminaret kjørte et helt temaløp på engelsk.

Studenter ved universitetet i Southampton og elever ved den internasjonale videregående skolen i Nord-Norge i web-diskusjoner under Dyrøyseminaret.

All undervisning på skolen foregår på engelsk.

− Våre studenter har engelsk som arbeidsspråk. Vi har færre fag, men større fordypning i hvert fag, forklarer Johansen.

Hun vet at de videregående elevene gjennom deltagelse i seminaret får lære om gode eksempler i lokalsamfunnsutvikling som kan hjelpe dem til selv å jobbe i egne lokalsamfunn med inspirasjon og lærdom herfra.

− Vi har store kulturelle og ikke minst sosiale forskjeller i vår klasse. I store deler av Haiti bor folk fortsatt i teltleire og i store deler av verden er ennå tilgangen på strøm svært mangelfull. Det gir perspektiver når vi på den ene siden diskuterer sosiale medier og på den andre siden vet hvilke utfordringer flere av våre internasjonale elever skal tilbake til.

Les mer om den internasjonale videregående skolen på www.ibo.no

 

 

Web-forskere fra Southampton

11 studenter og fire professorer fra University of Southampton har brukt tre dager i Dyrøy for å forske på Dyrøy-samfunnets bruk av internett, og for å lære litt fra seg av det de kan.

Studenter og professorer fra universitetet i Southampton, sammen med den bereiste «The Lambassador» Ullrik for anledningen.

I foredrag har de redegjort for hvordan internettet har utviklet seg og hvordan det påvirker hverdagen vår.

− Vi trenger å forstå internett, både sosialt og rent teknisk, og vi trenger å forstå hvordan den digitale utviklingen har endret oss og vil fortsette å endre oss og samfunnet vårt, forklarer professor Catherine Pope.

Mangfoldig

Hun har studenter som ser på alt fra lovligheten rundt kommunikasjonen på nettet til hvilke identiteter du opererer der med, hvordan dette påvirker deg og ikke minst hvordan andre oppfatter det du foretar deg på nett.

− Vi ser også på neste steg, om hvordan internett og fildeling vil utvikle seg framover. Vi snakker om web 3.0, og hvilken innflytelse den teknologien vil ha både på bruken og arenaene dette skaper.

− For oss er det svært verdifullt å studere andre lands bruk av internett og ikke minst hvordan mennesker i små samfunn som dette forholder seg til sosiale medier og makersføring via internett.

Lærte av de unge

Studentene har sammen med 8.-10. klassingene ved Elvetun skole i Brøstadbotn dykket inn i hvordan ungdommer bruker nettet, og i tillegg var Southampton-besøket drivere i det engelskspråklige temaløpet på Dyrøyseminaret som ble kalt «Web futures». Dette temaløpet hadde forøvrig ekstremt stor pågang av deltakere.

− Vi har brukt tre dager på Telemedisinsenteret i Tromsø og tre dager her. Årsaken til at vi har valgt Nord-Norge er at jeg og en annen professor har kontakter ved Universitetet i Tromsø. I tillegg har en av våre professorer besøkt Dyrøyseminaret tidligere og visste hvilke muligheter vi hadde her.

− Hva har gjort størst inntrykk?

− Vi har blitt så godt tatt vare på hele veien, fra vi kom av båten og fikk hjemmeproduserte ullsokker i gave. Men det som sitter igjen er at statsråden og de voksne politikerne som var her var så opptatt av å involvere de unge. At statsråden sa hun satte pris på ungdommelig pågangsmot. Ingen britiske politikere ville noen gang sagt noe slikt, sier Pope.

Studentene innen «Webscience»-faget i Southampton er vant til å reise. De drar til Kina, Korea og Brasil. Men professoren tror dette besøket er noe av det som gjør sterkest inntrykk.

− Vi har bodd i et 150 år gammelt hus her, og det alene har vært en inngang til refleksjon over hvordan livet har vært her og samfunnet utvikler seg. Vi kommer gjerne igjen!

Vil legge til rette for unge medspillere

Verktøykassa til folk som vil dyrke fram unge ressurser i lokalsamfunnsutvikling fylles opp gjennom kafédialog på Dyrøyseminaret. På verkstedet deles erfaringer og skapes nye ideer.

På arbeidsverksted i regi av Distriktssenteret jobber deltakerne med temaet unge medspillere i lokal samfunnsutvikling.

 

Tema er unge medspillere i utviklinga av attraktive lokalsamfunn. Inndelt i grupper ved «kafébord» og utstyrt med gråpapir og tusj, skal deltakerne – prosjektledere, kommunalt ansatte og fylkeskommunalt ansatte – skrive ned ideer og lære av hverandre. Regien har Ingvill Dahl, avdelingsleder ved Distriktssenterets avdeling på Alstahaug. Målet med arbeidsverkstedet er at flere kommuner skal ta med ungdom i utviklinga av eget lokalsamfunn på en god måte. Her skal deltakerne få verktøy for mobilisering, involvering og medvirkning.

– Vær bevisst på nivåforskjellene – det er et stykke fra mobiliseringsjobben til reell medvirkning, påpeker Dahl.

Hun trekker også fram to stikkord til forsamlingen:

– Det er to ting som er overmåte viktig: ildsjeler og utviklingskultur. Når du både har ildsjeler og en utviklingskultur som gir dem handlingsrom og mulighet til å blomstre – da lykkes du!

Ble sett og tok tak for kommunen

Deltaker Gunnar Sæbø, daglig leder i entreprenørselskap i Salangen, ble inspirert av 18-årige Helge Evensen Bjørkum og hans historie om ungdomsprosjektet Kulturbasert entreprenørskap i Lærdal.

 

Som en del av metoden kafédialog holder tre inspiratorer innlegg før gruppearbeidet starter. En av dem er 18-årige Helge Evensen Bjørkum, prosjektleder for Kulturbasert entreprenørskap i Lærdal. Han forteller om prosjektet som er for og av ungdom. I 2011 skapte nedleggelser av Opplysningen 1881 og sykehuset i Lærdal stor negativitet – noe som fikk ungdommen til å mobilisere.

– Vi føler at vi blir sett og involvert – og er glade i kommunen. For å gjøre noe med ståa arrangerte vi i ungdomsrådet seminarer hvor vi kom fram til en rekke tiltak. Disse ble bakt sammen i ett prosjekt – Kulturbasert entreprenørskap – og inndelt i tre: arbeid, arrangement og aktiviteter. Vi søkte om bolystmidler på 500.000 kroner fra KRD, men hadde ikke tilsvarende beløp å stille med selv. Løsninga ble at vi jobber 2500 timer gratis, sier Bjørkum.

En fun fact er at ungdommene som jobber med prosjektet har en snittalder på 17 år.

Inspirert

Denne historia ble deltaker Gunnar Sæbø svært inspirert av. Han er daglig leder i NASA – et entreprenørselskap i Salangen.

– Jeg er her for å hente erfaringer fra andre steder, og se om de kan brukes for å involvere ungdom i Salangen. Innledningen til Bjørkum innfridde mine forventinger i massevis! sier Sæbø.

Han tror at han på verkstedet både kan få konkrete tips til hvordan få ungdom til å medvirke, og knytte kontakter med folk som jobber med dette for dialog i ettertid.

Meddeltaker Sissel Stokland Jørgensen, kulturleder i Dyrøy kommune, er opptatt av bevisstgjøring knytta til hvordan legge til rette for ungt engasjement.

 – Gårdagens seminardag var en fin oppkjøring til dette verkstedet, og jeg tror dette kan bli nyttig. Her sitter vi i store grupper, og får eksempler på og ideer til hvordan ungdom kan tas med i utviklinga i kommunen. Dette skaper bevisstgjøring rundt at unge kan involveres innenfor ulike områder i kommunen. For eksempel kan vi ta med ungdom i arbeidet med sentrumsplanen som skal utarbeides her i kommunen.

Kulturleder Sissel Stokland Jørgensen synes der nyttig med tips til hvordan kommunen ta med unge i utviklinga av lokalsamfunnet på flere områder.

Lærer av hverandre

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil lærer av hverandre på Dyrøyseminaret. Her er Andreas Våge fra Rennesøy i aksjon.

Kommunene Dyrøy, Rennesøy, Harstad og Lysekil (Sverige) lærer av hverandre. De brukte Dyrøyseminarets dag 2 til lytte til og drøfte hverandres gode erfaringer. Og omfavner dermed hele opprinnelsen bak seminaret.

− Å være lærende, det handler om kulturending. Å tørre å undre seg og å stille spørsmål ved det som skjer rundt deg, oppsummerte Tom Tiller bakgrunnen for at Dyrøy kommune allerede i 1997 vedtok å bli en «lærende kommune».

− Bare ved å stille spørsmål kommer du videre. Det gjør du ikke ved å godta ferdige svar eller å følge fastlagt oppskrift, manet professoren med hjemsted i Dyrøy.

− Takket være at det finnes dyktige folk i norske skoler med høy faglighet og god kritisk sans som oversetter instruksjonene og ideene som kommer, har vi et skolesystem som fungerer. Jo mer lydige vi blir, jo farligere blir den veien som økt målstyring leder til, sa Tiller.

Han trakk tråden helt til dagens utfordringer i politiet.

Professor Tom Tiller er opprinnelig fra Dyrøy, og hadde ideen bak «lærende kommuner».

− Vi trenger å styre etter verdier, ikke fastlagte mål, konkluderer Tiller før han gir ordet til representanter fra de fire kommunene som skal lytte og stille spørsmål til hverandre.

I front

Rolf Espenes følger for første gang Dyrøyseminaret som vanlig deltaker og ikke som ordfører. Han er glad for måten Dyrøyseminaret viderefører de ideene og den offensive holdningen kommunen turde å starte på i 1998, da seminaret ble etablert.

− Går du i andres sirkler kommer du bare sist, smiler han.

Espenes er ydmykt takknemlig over det han ser Dyrøyseminaret har vokst frem til. Det gjør inntrykk når University of Southampton har valgt å sende fire professorere og 11 studenter i webscience – i praksis 11 internettforskere − til seminaret for å lære av og forske på Dyrøy og dyrøyværingenes bruk av moderne kommunikasjonsteknologi.

− Jeg er glad for at vi legges merke til, og for at temaene vi belyser her har internasjonalt interessante dimensjoner, sier Espenes.

Dyrøy var tidlig ute med å bruke mulighetene teknologien ga.

− Vi hadde håp om at teknologi kunne bli en relativ fordel for oss, sier Espenes.

Allerede i 2007 besluttet for eksempel Dyrøy å bygge ut fiber til absolutt alle husstander i kommunen.

Rolf Espenes er tidligere ordfører i Dyrøy.

Og kommunen fortsetter å gå i front.

− Med moderne teknologi er det mulig å ha interessante jobber uavhengig av bosted. Flere og flere blir opptatt av stedsuavhengighet, og jeg tror vi her har startet på et viktig og riktig spor, som vil gi en ny dimensjon hva angår valg av bosted i framtida, sier Rolf Espenes.

 

To strømmer fra Dyrøyseminaret onsdag

Det åttende Dyrøyseminaret kan som alltid følges fra din PC, i år er det enda bedre tilrettelagt også for nettbrett og mobil. I ettertid blir opptakene liggende tilgjengelig som arkiv. En viktig del av seminaret er nemlig erfaringsdeling og idéutveksling, derfor ønsker vi at du også skal kunne se det du vil om igjen – og om igjen.

Streaming er en selvfølgelig del av Dyrøyseminaret.

Nettstrømmen på onsdag fra Nordavindshagen følger du her (verkstedet «Lærende kommuner») og fra Læringshagen/kontorhotellet (verkstedet «Web futures») følger du her.

Våre samarbeidspartnere på Web-TV er Aktiv Media og Salangen Nyheter

Demas velger verden

Når Demas as i Dyrøy skal hente konkurransefortrinn mot konkurrenter i Norge, velger de å ta hele verden i bruk.

Levi Jensen i Demas as viser fram hvordan bedriften selv designer og utvikler komponenter som de får produsert i Kina, på bedrifter han personlig har besøkt og inngått kontrakter med.

– Ta gjerne utdanning i utlandet, det er så mye mer spennende, sier Levi Jensen som er ansatt og medeier i bedriften.

Levi er fra Brødstadbotn og han brukte Dyrøyseminaret til to ting: å fortelle hvor viktig det er å hente inspirasjon utenfra, og til å minne om at du kan ha en fantastisk engasjerende og spennende jobb hjemme i Brødstadbotn.

Historien om Levi og historien om Demas hører sammen. Bedriften er gründet av foreldrene hans, men det var likevel ikke gitt at han skulle ende opp der.

Likevel førte veien han først til ingeniørutdanning, men det er ikke bare det som ble avgjørende for han og bedriften. Undervegs i utdanningen ble han inspirert til å søke etter noe mer, etter noe som kunne gi livet enda flere opplevelser. Russiske studievenner lokket han til Russland. Etter å ha studert der fikk Levi ideen om Kina. Landet som i 2016 vil ha verdens største økonomi.

– Etter hvert er det en god del som har kunnskap i russisk her i Nord-Norge, og det bor mange russere her som er gode i norsk. Ikke fullt så mange behersker kinesisk, og det er heller ikke så mange kinesere her som kan norsk, forklarer Levi.

Ergo satte han seg på den transsibirske jernbanen til Bejing og studerte kinesisk (mandarin) i to og et halvt år før han var klar for å avslutte utdannelsen sin i Kina. Etter ni år som student satt Levi med en svært mangfoldig utdannelse, ved siden av å snakke flytende kinesisk. Det har nå gitt bedriften hans et enormt konkurransefortrinn i og med at den er i stand til å designe, utvikle egne komponenter som de kan produsere rimelig i Kina.

Tirsdag inviterte Levi alle de unge på Dyrøyseminaret og selvsagt alle andre interesserte til bedriftebesøk på Demas. Her fortalte han hvilke utfordringer det er mulig å skaffe seg i den annerledestenkende industribedriften som årlig investerer rundt tre millioner kroner i forskning og utvikling.

– Jeg er veldig opptatt av å oppfordre de unge til å tenke på ingeniørfag. Vi trenger ikke bare de som er gode på teori, vi trenger også de som er smarte i fingrene. De som ikke er så god i matte og andre realfag kan likevel bli glimrende ingeniører, fortalte han og ba alle unge i Dyrøy bruke linken

http://www.demas.no/no/jobb-og-utdanning/utdanning/

når de funderer over hva de skal bli. Her har han forklart hvilken studievei som gir store muligheter både innen Demas selvsagt men også innen oljeindustrien i nord.

Historien om Demas er en gründerfortelling av de sjeldne. Selskapet har gjennom å utvikle egne produkter og egen software skaffet seg et hestehodes forsprang på samtlige konkurrenter. Nå har ABB har nylig begynt å selge Demas sine produkter, og ved hjelp av den utviklingen som har foregått og kontinuerlig foregår i det enorme industribygget i Brøstadbotn, er Demas nå alene om å kunne spare installatører for enormt med tid og dokumentasjonsarbeid ved å tilrettelegge hele jobben for dem på internett. Takket være dette fortsatte de å vokse også under finanskrisen i 2008, og akkurat nå er det mildt sagt strålende butikk.

For å visualisere noe av teknologien de utvikler på Demas forklarte Levi Jensen hvordan han i praksis kan styre en rekke funksjoner hjemme på bedriften fra uansett hvor han er i verden. Det er lov å la seg fascinere. Både for gammel og ung.

Per Jensen og Ann-Brith Jensen (i rødt) viste fram de 4000 kvadratmeter store produksjonslokalene i Brøstadbotn. Bedriften har avdelingskontorer i Harstad, St. Petersburg og på Eggemoen ved Hønefoss.