Britisk besøk

Dyrøyseminaret 2012 får 16 seminardeltakere fra uventet hold. Fra Universitetet i Southampton som vi har samarbeidet med over tid, kommer 12 studenter på master og doktorgradsnivå, samt 4 veiledere. Britene studerer faget Web Science og skal i tillegg til å følge seminaret på dag 1, ha ansvar for et eget verksted på dag 2. Hvis du vil lese mer om det og melde deg på, følg linken her.

Ungdommer i Dyrøy fikk tilbud om kurs i sosiale medier under forrige Dyrøyseminar, i år får de blant annet en fagdag med studenter fra Southampton.

Det engelske følget skal innom både Tromsø og Dyrøy i løpet av Norges-besøket. I Tromsø skal de blant annet besøke UNN og Nasjonalt Senter for  Samhandling og Telemedisin. I Dyrøy er det elever på ungdomstrinnet som får nyte godt av den engelske ekspertisen. Mandag 17.9. arrangerer de nemlig en fagdag på skolen med to ulike fokus, som begge er gode og nødvendige oppfølgere etter nettvettkurset vi arrangerte i mai:

  •  To explore digital literacy and critical thinking – how do young people evaluate information that they find on-line? What information is regarded as trustworthy/untrustworthy? What factors influence these judgements (e.g. formal education, peers, parents)? Does it depend on the type of information that they are seeking? What tools might be developed to support critical thinking
  • To explore the place of the web in youth participation – how/do young people use the web for participation in civil society? Are new forms of organization and activism emerging? What forms of participation are meaningful and interesting to young people? How might this be supported e.g. in education, through community and voluntary organizations etc

Dyrøyseminaret er en nasjonal arena for lokalsamfunnsutvikling. Samtidig er vi som arrangerer seminaret, opptatt av at seminaret skal bety noe lokalt. For eksempel at vi bygger felles kompetanse i hele kommuneorganisasjonen, og at våre ungdommer får ta del i de ressursene som hentes inn til seminardagene. Dette gir Dyrøyseminaret en ekstra dimensjon for oss. Vi håper våre elever finpusser engelsken og ser fram til besøket, og håper mange av de som kommer til seminaret får med seg web-studentenes verksted i kontorhotellet på onsdag 19.9. Vel møtt!

 

Erobrer verden fra Dyrøy

Levi Jensen har vendt hjem til familiebedriften DEMAS, en hjørnestein i Dyrøy. Med sin internasjonale utdannelse jobber han på det internasjonale markedet – fra hovedkontoret i Brøstadbotn.

Tekst: Astri Edvardsen

En el-sykkel med kinesiske tegn står parkert utenfor kontor- og fabrikklokalet i Brøstadbotn. Sykkelen er et unikum i mils omkrets. Eieren Levi Jensen, som sitter inne på sitt kontor, utmerker seg også. Han er oppvokst her på stedet, men har som voksen reist utover landegrensene – og til originale destinasjoner. Det er bare få måneder siden han kom hjem fra studieeventyr på den andre siden av jordkloden. Nærmere bestemt i Beijing. Og derfra fulgte sykkelen med som funksjonell «suvenir».

Elkraftingeniør Levi Jensen er tilbake i Dyrøy og på DEMAS’ hovedkontor etter å ha vært i det store utlandet – hvor han har tatt master og lært seg russisk og mandarin. Som tenåring skrudde han på elektrotavler her i produksjonslokalet. Nå jobber han på fulltid med internasjonalisering. Foto: Marius Fiskum

«Strateg»
Som tenåring går Jensen allmennfag på Sjøvegan videregående skole. Etter påfølgende år i militæret, tar han fatt på elkraftingeniør-studiet ved Høgskolen i Narvik (HiN) – med tanke på en mulig framtid i foreldrenes elektrotavlebedrift DEMAS. Valget er i større grad basert på «strategi» enn på interesse. I Narvik blir han kompis med en medstudent på utveksling fra Arkhangelsk. Det er mange russiske studenter som kommer til den norske byen, men få andre veien. Levi velger å gå mot strømmen. Han vil lære seg russisk. I et halvt år studerer han ved samarbeidsskolen Arkhangelsk state technical university. I dag er russisken noe rusten, men han forstår språket. Det gjør at han nå jobber med å få DEMAS inn på det russiske markedet sammen med kompisen fra HiN, som nå er ansatt ved bedriftens kontor i St. Petersburg.
– Jeg hjelper ham herfra, blant annet med å gå gjennom kontrakter – og reiser dit av og til. DEMAS har lukta på dette markedet i to-tre år. I St. Petersburg alene bygges det like mange boliger årlig som det gjøres i hele Norge. Vi skal selge byggesystem for elektriske tavler. Snart er papirarbeidet unnagjort, og vi blir registrert som et selskap på lik linje med andre i landet. Det kan også åpne seg nye dører for oss, sier Jensen fra bordenden på DEMAS’ store møterom.

Ville skape seg fortrinn
Etter studieoppholdet i Arkhangelsk og fullført bachelor, er Jensen kun hjemom en «snartur» før han reiser til Beijing. Da for å besøke ei venninne han ble kjent med på HiN. Han bestemmer seg for å lære seg mandarin, og ordner seg studieplass. Istedenfor å ta ordinært løp med ettårig språkinnføring, hyrer han en medstudent som privatlærer. Over to og et halvt år tar han privattimer, for så å gå i gang med mastergraden.

Jeg tenkte at jeg ville få bruk for denne type språkkompetanse i DEMAS, men skaffa meg den mest fordi jeg ville stille sterkere på arbeidsmarkedet og ha mulighet til å starte noe selv

Han fungerer også som DEMAS’ mann i Kina – og jobber med å inngå kontrakter med kinesiske fabrikker for bedriftens selvdesignede komponenter. Han blir godt etablert i millionbyen, og knytter spesielt sterke bånd til utenlandske medstudenter. For selv om han føler at han til en viss grad blir en del av kulturen, merker han skillet mellom «oss» og «dem». Sensommeren 2011 gjør han seg ferdig med masteren. Og i november vender han tilbake til Dyrøy etter vel fem år i Kina.
– Hvorfor har du valgt å ta utdanning på russisk og mandarin?
– Allmennfag og ingeniørstudiet ble kanskje kjedelig – jeg fikk en trang til å gjøre noe annerledes. Utlandet appellerte til meg, og jeg anså det å ta internasjonal utdannelse som et smart grep. Når jeg først skulle ta en utdannelse, kunne jeg lære meg nye språk og bli kjent med nye kulturer, sier Jensen og fortsetter resonnementet:
– Kina er verdens største marked og produsent på mange områder. Noe som gjør at mandarin er et gunstig språk å kunne – det åpner mange dører for deg. Det er også få nordmenn som velger å studere det.

Dyrøy uproblematisk
Status i dag er at 28-åringen jobber på fulltid i DEMAS med internasjonal lisensiering og mot utenlandske produsenter – fra hovedkontoret i Brøstadbotn. Bedriften har over 100 egenutviklede produkter, og har levert til land som Spania, Argentina og Chile. Byggesystemet til Demas’ hovedprodukt, elektriske tavler, importeres fra Finland. Bedriften får også laget ulike komponenter i andre land – som Kina, Tsjekkia og Polen.
– Er det en ulempe eller en fordel å holde til i Dyrøy?
– Både og! Vi ligger avsides til, men har etablert kontor på Eggemoen ved Hønefoss, noe som bringer oss nærmere markedet i Sør-Norge. Det er ikke like lett å få rekruttert ingeniører til Brøstadbotn som til større byer. Men til gjengjeld har vi en stor stabilitet i arbeidsstokken, påpeker han. Om han selv blir værende, er et åpent spørsmål. Hans faglige utdanning, språkkompetanse og arbeidserfaring gjør han til en naturlig arvtaker av bedriften. Enn så lenge er han i tenkeboksen.
– Jeg må se det an. Hvis jeg gjør det, og det kan godt hende, så må jeg lære mer. Rett og slett komme meg mer inn i virksomheta. Og det er greit å gjøre før jeg blir for gammel, og før mutteren og fatteren blir det, smiler Jensen.
– Og hvis jeg skal ta i bruk utdanninga mi i et større selskap og få en bedre betalt jobb, må jeg gjøre det nå mens jeg er «fresh».
En forutsetning for å overta DEMAS er at lederjobben vil ha en sterk internasjonal dimensjon. For han anser ikke seg selv som godt material for fabrikksjef-stillinga.
– Jeg vil ikke bli en fabrikksjef som fatteren – jeg er ikke en praktikertype, som man helst må være for å ha en slik stilling. Jeg kunne heller tenkt meg å være litt her og litt der. Å jobbe med internasjonalisering er drømmeposisjonen, sier Levi – og du kan få høre mer på Dyrøyseminaret i høst!

Fakta om DEMAS AS

  • DEMAS AS konstruerer, bygger og dokumenterer alt fra enkle elektrotavler til fullautomatiserte systemer opp til 5000A.
  • Bedriften ble etablert i Dyrøy i 1989 av Levi Jensens foreldre; Per Jensen (daglig leder) og Ann-Brith Jensen (administrasjonsleder)
  • Bedriften har hovedkontor og fabrikk i Brøstadbotn – og avdelingskontorer i Harstad, på Eggemoen ved Hønefoss og i St. Petersburg.

Vil ikke «berge» hjembygda

Ragnhild Dalheim Eriksen er uendelig glad i hjembygda si. Men hun frykter at forventningene om at ungdommen skal «flytte hjem» skaper et press som er ødeleggende for identitetsfølelsen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Ragnhild Dalheim Eriksen mener det ikke bare er hjemstedet som skaper identiteten din, og at det er viktig å stimulere hele spekteret av identiteter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg har lenge visst med meg selv at jeg sannsynligvis ikke kommer til å flytte hjem til Storfjord. Det har gitt meg et stikk av dårlig samvittighet, for jeg har hele tiden hatt ønske og behov for å bidra til lokalsamfunnet, forteller hun.

Konstruktivt
For hennes egen del har samvittigheten ført til et konstruktivt ønske om deltakelse. Derfor har hun tatt aktivt del i frivillighetsarbeid i hjemkommunen. Ikke minst gjelder dette arbeid med urfolksfestivalen Riddu Riddu, der hun i flere år har vært festivalleder og dermed har jobbet bevisst med identitet.
– Deltakelse er viktig, og det er berikende. Og min egen motivasjon for deltakelse finner jeg i kjærligheten til hjemplassen og ærbødighet til egen identitet, sier hun, men legger altså likevel ikke skjul på at dårlig samvittighet på ett tidspunkt også fungerte som drivkraft.
Men det er slett ikke gitt at dårlig samvittighet skal fungere konstruktivt. I verste fall kan forventningspress og samvittighet bidra til å øke avstandene.

Destruktivt
– Hvis vi etablerer en forventning om at ungdom etter endt utdannelse må flytte hjem for å «berge» hjembygda, tror jeg vi skaper et press som kan virke mot sin hensikt. Hvis unge jenter blir gitt direkte ansvar for forgubbing og bygdedød, så tror jeg absolutt ikke vi skaper noen positiv motivasjon, sier hun.
Identitet i seg selv, er derimot positivt, og identitet handler ikke bare om følelsen av tilhørighet til et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter jeg ønsker å ta vare på. Jeg kommer fra Elvevoll i Storfjord. Jeg er jente. Jeg er sjøsame. Og – kanskje først og fremst – så er jeg nordlending. Jeg er oppvokst på bygda, og føler derfor sterk gjenkjennelse til andre nordnorske bygdesamfunn, sier hun.
I en globalisert tidsalder, der vi alle er gjort til verdensborgere, er det etter hennes mening viktig å stimulere alle disse identitetene.
Det viktig at vi gis mulighet til å vise at vi setter pris på de verdiene bygdesamfunnene representerer. Det er nemlig mange måter vi kan bidra på, også vi som ikke flytter hjem, sier Ragnhild som du kan høre mer fra på Dyrøyseminaret 18. september.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.

Ubekvem med forventningene

Viljar Hanssen (18) erkjenner at det stilles høye forventninger til 22. juligenerasjonen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø nøler ikke med å omtale dagens ungdom som 22. juligenerasjonen, som han mener representerer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet. Viljar Hanssen som du kan møte på Dyrøyseminaret, er ikke helt bekvem er alle forventningene som stilles.
– Jeg opplever at ungdom blir tatt på alvor, og at mange i eldre generasjoner har fått øynene opp for at det finnes fantastisk mye flott ungdom. Det er utrolig bra! Men som ungdomspolitiker føler jeg samtidig at det politiske forsvinner i det emosjonelle rundt alt det som skjedde på Utøya 22. juli. Dét er ikke like bra. Jeg er utålmodig. Jeg vil videre nå, sier han i et intervju i magasinet FLYT.

Viljar Hanssen vil videre, og er lei av å bli omtalt som «offer». Du kan møte Viljar på Dyrøyseminaret i høst. Foto: privat

Lei av offerrollen
Han ble selv skutt ikke mindre enn fem ganger på Utøya 22. juli. Han svevde lenge mellom liv og død, og går fortsatt langs en lang vei for å komme tilbake til en normal hverdag.
Men Utøya-offeret Viljar er lei av å bli omtalt som «Utøya-offeret Viljar».
– Jeg tror ingen av oss ønsker å bli sett på som ofre lenger. Vi vil bidra, slår han fast.
– 22. juligenerasjonen er etablert som begrep, og den første ungdomsgenerasjonen siden krigen som omtales positivt?
– Ja, det er jo utrolig artig, men jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige. Noen av oss var der som dedikerte og ambisiøse ungdomspolitikere, mens mange tross alt først og fremst var der for å ha det gøy, påpeker han.
– Men hvordan opplever du selv at det stilles så store forventninger til generasjonen din?
– Dét er et godt spørsmål. Hvis vi begrenser oss til den politiske innsatsen, så synes jeg for egen del at det er helt i orden at forventningene er høye. Jeg liker at det stilles krav til meg og den jobben jeg skal gjøre, og jeg trives under en slik form for press. Men jeg har større problemer med å forholde meg til at det stilles forventninger til hvordan vi skal opptre som mennesker, at vi skal være sterke og spesielt gode som mennesker. Det er jo ingen av oss som har bedt om å bli tildelt en slik rolle, påpeker han.

Jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige

Først og fremst politisk
Med tanke på det som skjedde i fjor sommer, synes han ikke det er kontroversielt å betegne 22. juligenerasjonen som en politisk generasjon, og mener det heller ikke burde være vanskelig å begrense vurderingene av ham og alle de andre på Utøya til det politiske.
– Det er jo ungdomspolitikere vi er! Og angrepet 22. juli var et politisk motivert angrep på Norge – på demokratiet og på en politisk organisasjon. Jeg tror ikke vi skal glemme akkurat dette, mener han.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.

22. juli-generasjonen endrer det meste

Alle ønsker å tiltrekke seg ungdom. Men dagens norske ungdom skiller seg ut i historisk sammenheng. – 22. juli-generasjonen vil prege oss lenge, kanskje for alltid, mener Kjell Arne Røvik.

Tekst: Skjalg Andreassen

Røvik er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har ved flere anledninger vært tilknyttet Dyrøyseminaret, og mener det ikke lenger er noen tvil om at «22. juli-generasjonen» har befestet seg som et varig begrep.

Professor Kjell Arne Røvik nøler ikke med å omtale dagens ungdom som 22. juligenerasjonen, som han mener representerer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.


Fire grunner
– Det mangler jo ikke på begreper som knyttes til ulike generasjoner av ungdom. Men i dette tilfellet snakker vi om et begrep og en identitet som sannsynligvis vil bli stående historisk – og dette har minst fire grunner, mener Røvik.
Årsak/virkning: – 22. juli-identiteten kan dels analyseres som et årsak/virkning-forhold. Jo sterkere årsaken er, jo mer massiv og langvarig blir virkningen, og vi kan vel knapt finne noen mer kraftfull påvirkning av en hel generasjon enn nettopp terroranslaget og massedrapene den 22. juli.
Identitet:– Ungdom viser generelt både evne og vilje til å identifisere seg med hverandre i sin generasjon. 20-åringer som aldri har vært på Utøya og aldri har ansett seg aktuelle for medlemskap i AUF, kan likevel meget vel identifisere seg med ofre og overlevende fra 22. juli. Slik kan det skapes bevissthet om- og identiteter rundt en «22.juli-generasjon».
Kommunikasjonsevne: – Mange av de overlevende etter Utøya har meget gode ferdigheter når det gjelder å kommunisere, og er i stand til å formidle sine historier godt og detaljert. Disse kommunikasjonsferdighetene skiller 22. juli-generasjonen klart fra tidligere generasjoner. Ta krigsgenerasjonen, for eksempel: Under og etter andre verdenskrig skulle man ikke nødvendigvis formidle alt man hadde erfart og visste. En annen forskjell på 22.juli-generasjonen og krigsgenerasjonen er dessuten at mange av de norske krigsforbryterne ble henrettet som del av rettsoppgjøret. Ugjerningsmannen etter 22. juli skal derimot leve videre i mange, mange år – et liv som vil falle sammen med livene til 22. juli-generasjonen. Det vil bidra sterkt til at vi i de neste 70-80 år vil ha sterke og klare tidsvitner til terrordåden. Vi vil derfor bli sterkt påminnet om 22. juli-generasjonen i overskuelig framtid.
Fellesarena: – For at en felles generasjon skal fremstå med en felles identitet, kreves en felles arena, og dét har 22. juligenerasjonen. Mange av dem står for eksempel ved begynnelsen av et langt utdanningsløp der de skal tilbringe mange år sammen med andre i samme generasjon. Det er lenge igjen til de skal splittes opp og fordeles i et arbeidsliv der de skal blande seg med kolleger fra mange ulike aldersgrupper.

Første positive generasjon

Det mangler ikke på karakteristikker når ulike ungdomsgenerasjoner skal beskrives, og nær sagt alle generasjoner er beskrevet i negative termer – frem til 22. juli-generasjonen.
– Ja, bevares. Det er ikke lenge siden vi omtalte dagens 20-åringer som «slappis-generasjonen» eller «curlinggenerasjonen». På 90-tallet hadde vi «ironigenerasjonen», på 80-tallet «jappene», som bare tenkte på seg selv. Vi kan neppe hevde at noen av disse merkelappene på ungdomsgenerasjonene er positive, bemerker Røvik.

Ungdom viser generelt både evne og vilje til å identifisere seg med hverandre i sin generasjon

Listen strekker seg tilbake helt til 50-tallet og «Rock-rebellene», «68-generasjonen», «hippie-generasjonen», «dessertgenerasjonen» eller «punk-opprørerne».
– Har vi – som samfunn – noen gang omtalt ungdom positivt?
– Nei, hvis vi skal finne noen ungdomsgenerasjon som er blitt møtt med respekt og beundring fra samfunnet, så må vi tilbake til krigen, og de ungdommene som den gang kjempet som soldater eller som motstandsfolk, mener Røvik.
– Men går det uten videre an å si at 22. juligenerasjonen er en politisk generasjon, utover de med klare politiske roller?
– Ja, i utgangspunktet mener jeg vi må kalle 22. juligenerasjonen for en politisk generasjon. De er definert i politiske termer, de preges av bevisste holdninger og de demonstrerte i etterkant av terroranslaget en form for politisk oppvåkning, ved at mange meldte seg inn i ulike ungdomspartier, sier Røvik

Usunne forventninger
Han er likevel usikker på hvordan dette engasjementet vil gi seg uttrykk på lang sikt.
– Betyr den politiske oppvåkningen at de vil bli mer politisk aktiv? Vil de bruke stemmeretten sin i større grad enn tidligere generasjoner? Slike spørsmål er det faktisk fullt mulig å finne svar på, gjennom studier, påpeker han.
– Samfunnet har demonstrert en entydig positiv holdning til 22. juligenerasjonen. Risikerer vi å skape forventninger til denne generasjonen som ikke er mulig å innfri?
– Det vil vise seg etter hvert. Men vi har jo allerede skapt noen forventninger til reaksjonene i etterkant av 22. juli, ved at vi som nasjon skulle møte angrepet med mer kjærlighet, åpenhet og demokrati. Det har ikke vært rom for raseri og sinne i tiden som har gått. Dette har jo gjort sterkt inntrykk på verden rundt oss, men jeg er usikker på om det bare er klokt å ikke tillate naturlige følelser som sinne og raseri også, mener han.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.