Sammen!

Fornying! Forandring! Forbedring! Det kan offentlige organisasjoner få til om en står sammen!

Legeteamet i Dyrøy og Sørreisa

Nabokommuner står sammen og leverer nye tjenestetilbud som gir bokvalitet. Dyrøy og Sørreisa legekontor er et strålende eksempel. Helse er et fagområde i vår region som tar i bruk digitale hjelpemidler. Time Samme Dag er et utrolig konsept. Du bestiller time den dagen du trenger det og får tilbud om time samme dag! Reseptfornyelse kan også gjøres enkelt fra et skjema på nett.

400 sammen i fakkeltog

Å kjempe sammen for arbeidsplasser i regionen er et annet eksempel. For få dager siden gikk 400 personer fra flere kommuner sammen i fakkeltog til støtte for bevaring av Luftforsvarets anlegg i Gumpen. Forsvarssjef Harald Sunde forslår i den nye strukturen til Luftforsvaret å legge ned Luftforsvarets stasjon CRC i Sørreisa. Dermed kan 150 arbeidsplasser forsvinne. En felles stor mobilisering på tvers av kommunegrensene har samlet folk i kampen mot tap av arbeidsplasser.

Sammen om en bedre kommune er ei satsing i regi av Kommunal- og regionaldepartementet rettet mot alle kommunene i Norge.  Utviklingsprogrammet er et såkalt tre-parts-samarbeid mellom KS, KRD og forhandlingssammenslutningene for å stimulere kommunenes arbeid for gode tjenester til innbyggerne. Partene vil samarbeide om tidsavgrensede prosjekter og tiltak innenfor hovedtemaene sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme.

Sammen om en bedre kommune

Dyrøy er en av 50 kommuner,  – og den eneste fra Troms så langt, som er tatt opp med bakgrunn i søknad. Kompetanse og rekruttering har fokus i Dyrøy kommunes prosjektbeskrivelse.  Prosjektleder Italo Profeti skal sammen med bl.a. ordføreren på samling til Bodø i februar. Du vil snart høre mer fra satsingen i Dyrøy gjennom prosjektet. Sammen skal vi bidra til forandring, fornying og forbedring!

 

Flytkommunen

I går så jeg et TV-program som i korte trekk handlet om å få eiendomsmeglere til å snakke mer sant. Prospekter er vanligvis fulle av ord som «interkommunikative forbindelser mellom gang og stue» (dør i veggen), «grønn flekk» (ingen hage, gresstust ved trappa) og «up and coming område» (ingen vil bo her foreløpig). Meglerne ble utfordret til å vise god kunnskap om boligen de skulle selge, og peke tydelig på både fordeler og ulemper ved området. En ærlig tilnærming til et vanskelig tema. Både kjøpere og selgere opplevde å få bedre service, og pris og omløpshastighet på boligene økte med den nye metoden.

Illustrasjon fra Anne Vikens artikkel i Syn og Segn.

Kan vi gjøre det samme i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling? Hva skjer om vi forteller sannheten om hva det vil si å bo på bygda? Tar vi utgangspunkt i Anne Vikens artikkel Den store imagestrabasen som sto på trykk i Syn og Segn (2009), kan vi konstatere at ikke alle tror ærlighet varer lengst. De velger en annen strategi: «Når Sogn og Fjordane skal lokke unge til å flytte heim, veltar dei seg i klisjear om det moderne livet på bygda. Marknadsføringa av Sogn og Fjordane er i ferd med å gå frå politisk basert motkultur til kommersiell medkultur.» Viken peker på motsetningen mellom Omdømmeskolens budskap om å framstå som tydelig, relevant og attraktiv, og det å markedsføre fylket (Sogn og Fjordane) overfor tilflyttere som om de var turister. «Dette handlar med andre ord ikkje om å framstå som unik, men om å framstå som sexy for konsumenten, eller tilflyttaren», skriver Viken.

Magasinet FLYT setter fokus på lokalsamfunnsutvikling.

Videre problematiserer hun det hun kaller et kunstig skille mellom by og bygd. Dette er veldig interessant. For hvem tjener egentlig på en slik motsetning? I en stedsuavhengig tankegang er dette en kunstig dikotomi. I Dyrøyseminarsenteret har vi over lang tid jobbet med «flyt»-begrepet. FLYT gikk som en rød tråd gjennom Dyrøyseminaret 2010, og vil følge oss inn i seminarprogrammet for 2012. For oss betyr flyt at kompetanse kan flyte inn – og ut – av vår region. For eksempel at våre elever får undervisning via videokonferanse, fordi vi henter den lærerressursen vi mangler. Eller at vi holder et foredrag til studenter ved et utenlandsk universitet uten å reise en meter. Flyt i arbeidslivet betyr at stedsuavhengige ansatte jobber fra der de vil, og kommuniserer med oppdragsgiver via digitale verktøy. Flyt betyr at vi kan få en kulturopplevelse inn i stua, eller streame en konsert som foregår her, ut til verden. Hvis vi slutter å gjenfortelle historiene om byen vs. bygda, og tar inn over oss at vi lever i en digital verden, med et globalt arbeidsmarked, blir geografien mindre viktig. Dette ønsker vi å fortelle våre ungdommer før de reiser ut i verden. Med en slik forståelse kan de kanskje forbli gode Dyrøyambassadører, selv om de velger å bosette seg i New York.

Flyt er å følge opp regjeringens visjon om «reell valgfrihet til å bosette seg der man vil». Og det er ikke noe hokus pokus. Det er helt normalt.

Anne Viken etterlyser flere røster fra distrikter: «Eit forslag er å bruke bloggarar med tilknyting til distriktet og sette søkelys på det som verkelig er personlig, og som er reelt, som er blotta for lett gjennomskodelige kommersielle klisjear, og som i staden fortel dei personlige historiene, synspunkt og vinklingar frå faktiske menneske i eit faktisk lokalmiljø.»

Du skal få en historie av meg, Anne Viken: Jeg kom hjem til mi bygd etter 13 år med studier og arbeid i byen. Av enkelte ble jeg sett på som en fremmed tilflytter, noe jeg synes var rart, all den tid dette er stedet jeg har bodd på i 18 år. Men la gå. Her har jeg og familien min det godt. Vi har hus, fjøs, hage, hytte, besteforeldre i nabohuset, fin natur og alt det som hører med i klisjeen om det gode liv på landet. Men arbeidsmarkedet er vanskelig. Min samboer har hittil jobbet i Harstad, på Finnsnes og i Tromsø mens vi har bodd her. Gå inn på et kart og se hvor langt unna det er. Vi aksepterer pendling. Men vi forventer at hurtigbåten går, og at veiene holder en viss standard. Det er dessverre ingen selvfølge. Jeg har en godt synlig jobb og møter Bygdedyret ofte. Men tilfredsstillelsen ved å få jobbe med lokalsamfunnsutvikling på et sted jeg elsker, veier opp for det negative. Jeg hører til her. Og jeg hører til andre steder. Min identitet og mitt liv er ikke knyttet til ett sted. Jeg tror flytforståelsen i dagliglivet og i arbeidslivet kan berike debatten om byen vs. bygda. Det er ikke enten-eller, det er både-og.

Akkurat nå leter Dyrøy kommune etter en ny rådmann. Jeg er stolt over at stillingsannonsen ikke bare forteller om «vakker natur «, men også om «greie veiforbindelser». Ærlighet varer lengst. Annonsen sier også noe om verdier vi ønsker skal ligge til grunn hos den som søker stillingen. Den som kjenner seg igjen, kan søke. Resten kan la være.

Ordets makt

Hva signaliserer vi til verden når vi snakker om desentralisert utdanning? Eller fjernarbeid?

Uten å blunke plasserer vi oss selv i periferien. Stedsuavhengig-prosjektet er inne i et nytt prosjektår og en ny fase der vi stadig oftere reflekterer over begreper og teorier – eller mangelen på teorier – som kan beskrive det vi jobber med. Et søk i Google Insights på ordet stedsuavhengig viser at det ikke er ofte i bruk, selv om det stadig blir mer brukt. Ord som vi kunne sammenligne oss med, men som egentlig ikke beskriver det samme, som hjemmekontor og fjernarbeid, er heller ikke ord som det ofte søkes etter.

Sentrum eller periferi? Vi kan bidra til å plassere oss selv sentralt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Renjith Krishnan

I teoriene rundt oppbygging av nettsider og synlighet på søkemotorer, framheves det hvor viktig det er å bruke de ordene som brukeren (kunden) søker etter. Er du sulten, søker du etter «mat», ikke «sulten». Den samme runden har vi gått i arbeidet med å bygge opp et nettsted for «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid», som lanseres i februar. Er «stedsuavhengig» det riktige ordet for oss? Undersøkelsene hittil har vist at vi har en unik mulighet til å fylle begrepet med innhold. Ingen har gjort det før oss.

Da vi begynte i 2009, snakket vi om stedsuavhengig arbeid. Siden har vi snakket oftere om stedsuavhengig tankegang. I det ligger både næring, læring og kultur. Å jobbe flere steder, studere mer enn ett sted og bo i to hus, er ikke uvanlig. Men vi vet ikke hvordan vi skal snakke om det. Dyrøyseminarsenteret har skrevet flere artikler om deltidsinnbyggerne, de som bor og deltar i vårt lokalsamfunn, uten at de har folkeregistrert adresse her. Hvordan ser vi på dem, og hvordan inkluderer vi dem gjennom atferd og språk?

Språket vårt er fullt av mening og verdier som vi kanskje ikke tenker over i det daglige. I kunnskapsbasert arbeid er det viktig å reflektere over ordenes makt. Vi er med på å befeste et tankesett gjennom å reprodusere ord som har vært brukt i lang tid. Distriktssenteret bruker ordene «desentralisert», «samlingsbasert», «nettbasert» (om studier) i denne artikkelen, skrevet av Distriktssenteret selv. «Stedsuavhengig» dukker også opp flere ganger. Mon tro om det er bevisste valg, eller tilfeldige?

Susan Halford, University of Southampton

Professor Susan Halford ved University of Southampton hjalp oss å reflektere rundt teoriene vi har, og teoriene vi mangler, da vi sist møttes. Hun beskrev flere utfordringer vi skal jobbe videre med. Mye handler om hvordan vi er med på å skape vårt lokalsamfunn, gjennom måten vi agerer på:

The (re)framing of Place:
– How to enable new understandings of place?
– Representation and documentation = the cultural making of place.

o Social media in the representation and documentation of place
o Making place visible
o Making place in place (in Dyrøy) and in networks that stretch across space (anywhere).
– Place made at the point of intersection between global, national and local processes

2. A critique of globalisation – technologies that enable global communication do not make place irrelevant as some ‘hyperglobalist’ theorists have suggested. The making of place on Dyrøy shows the continued importance of the local in a global context.

3. How do digital technologies used in this way change the meaning of core and periphery?

Vi er utrolig stolte over at professor Halford vil jobbe med oss, og vi ser fram til å holde et foredrag (web-seminar) for studentene hennes i faget Web science om en liten stund. Noen av masterstudentene skal også bruke Dyrøy som case i sine oppgaver.

Klar for ny jobb?

En spennende jobb er et viktig valg

Klar for å ta nye steg? I Dyrøy er flere lederstillinger ledige.

Ønsker du topplederjobb? Vår flotte rådmann velger å trappe ned, dermed blir rådmannsstillingen ledig. Ønsker du lederjobb i helse? Jobben som fagleder i PLO er ledig, samt en stilling som sykepleier i hjemmetjenesten.

Ønsker du å være daglig leder og jobbe med lokalsamfunnsutvikling? Da bør du lese videre!

Stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF er ledig fra 1. mars.

Vi garanterer at du får være med på ei spennende utvikling der ditt driv og engasjement er avgjørende. Blant oppgavene er – daglig drift – prosjektledelse, utvikling og søknader – planlegging og gjennomføring av Dyrøyseminaret 2012 og 2014.

Her finner du hele utlysningsteksten. Har du lyst til å høre mer om utfordringene du kan få være med på å løse, ta kontakt med Styreleder Randi Lillegård eller Daglig leder Ragnvald Storvoll

Søk elektronisk her.

Alternativt kan skriftlig søknad med CV sendes: Rådmannen i Dyrøy, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn.

Søknadsfrist 25. januar 2012.