Lyrikk med spennvidde

Arvid Hanssens tekster brukes stadig i nye utgivelser.

At Arvid Hanssens lyrikk appellerer til mange, er det liten tvil om. Nå i høst er det kommet tre så forskjellige utgivelser som en veiveiser til opplevelser i Vesterålen, en bok om mat fra Senja, og en nordnorsk salmebok – hvor Arvid Hanssens tekster er representert.

Mat fra Senja fortjener plass under mange juletrær i år.

Vesterålen turlag har gitt ut en praktfull guide for Vesterålen, krydret med vakre naturbilder, lokalhistorisk materiale og kart. På baksiden av boken står Arvid Hanssens dikt «Te øya mi» som motto for gode turopplevelser, både på sommer- og vintertid.

Kirkemusikksenter Nord og Kirkelig utdanningssenter i Nord har i samarbeid med Orkana forlag utgitt «Noen salmer fra nord», en utgivelse med 91 salmer som på ulike måter har tilknytning til Nord-Norge. Det er stor bredde i både tekstene og melodiene som presenteres. Her er tekster av Petter Dass, Elias Blix – og Arvid Hanssen, og du finner både «Kom sommarvijnn», «Grønt lauv i snyen», «Drømmen kan du alltid eie» og «Blå kveill».

«Mat fra Senja» er en praktutgave i storformat, med bilder, tekst og matoppskrifter fra Norges nest største øy. Kokk Roger Kristiansen og fotograf Eirik Nilssen er utgivere, og her inngår flere av Arvid Hanssens dikt i den kulinariske innpakningen.

Tekst: Arne I. Hanssen

Tro og tvil

Lokalsamfunnsutvikling er en utholdenhetsprøve. Å holde fokus på utvikling, endring og framgang samtidig som pilene peker nedover og statistikken forteller at du er dømt til å mislykkes, er en oppgave for spesielt interesserte. Prognosene lover oss at det ikke vil gå bra.

Man må ha tro før man kaster seg ut i det...

Brenner kommer straks i TV-ruta med sitt program «Historier fra vårt land», denne gang med temaet Hvorfor bo på bygda? Han peker i bloggen sin på det vanskelige språket, de håpløse ordene, vi bruker når vi omtaler bygda. Vi har tidligere skrevet om samme tematikk. Vi går sikkert i samme fella selv.

Ingen som har sitt liv og virke i bygde-Norge ønsker å bli omtalt som idealister, ildsjeler eller alternative. Dette er vårt valg. Må vi høre «suksess-historier» fra bygda for å «overbevise» verden om at det er mulig å leve et fullverdig liv utenfor storbyene? Det finnes god forskning både på flyttemotiver og hva som får folk til å bli. Det er det hverdagslige som er avgjørende, ikke det ekstraordinære.

Er ikke det nok? Gikk vi i fella nå?