Doktor, doktor!

Vi er så stolte over at to Dyrøyværinger er tatt opp som doktorgradsstipendiater ved Studiesenteret Finnsnes!

Nå blir det stedsuavhengig forskning på Ragnvald de neste tre årene.

Totalt tre doktorgradsarbeider skal produseres i løpet av de neste tre årene, innen natur-, kultur- og kunnskapsbasert næringsutvikling i nord. Den første av Carina Olufsen, de to sistnevnte av far og datter, Ragnvald og Ingvild Storvoll. At de to nå skal bli forskerkolleger ser de ikke som et problem.
– Det er vel ikke så mange plasser i Norge hvor far og datter har gått i gang med en doktorgrad samtidig. Selv om vi skal jobbe med helt forskjellige prosjekter, har de noe med hverandre å gjøre. Vi kommer til å ha et faglig samarbeid, og det er jo spennende, sier Ragnvald Storvoll i et intervju med Troms Folkeblad.
Ingvild Storvoll mener det vil være fordelaktig at man kjenner noen som vil følge det samme opplegget og slite med de samme utfordringene.
– Samtidig så tror jeg ikke vi vil oppleve i så stor grad at vi er far og datter, spesielt siden vi kommer til å jobbe med forskjellige ting. Det åpner for noen muligheter, som at man kan jobbe i lag, mener Ingvild.

Forskermiljø i Midt-Troms
Begge er positive til å etablere et forskningsmiljø på Finnsnes.
– Det er på høy tid. Det er fullt mulig å tenke også en distribuert tanke der det også er et FoU-miljø knyttet til Midt-Troms, mener Ragnvald.
– Absolutt. Det kan bidra til flere kunnskapsarbeidsplasser i Midt-Troms, som igjen vil ha andre positive ringvirkninger som rekruttering av nye innbyggere og for å få kvalifisert arbeidskraft til vår region, sier Ingvild til folkebladet.
Studiesenteret Finnsnes har utlyst stipendene i samarbeid med Universitetet i Tromsø, etter at Sparebank1 Nord-Norge ga 5,7 millioner kroner fra sitt gavefond. Ved Studiesenteret er de svært glade for å ha forskningstrioen på plass.
– Det er utrolig viktig at senteret får markert seg og får være med i kunnskapsutviklingen i nord. Dette synliggjør at du faktisk
kan nå helt til topps ved å studere på Finnsnes, sier daglig leder Mariann Hansen Sundstrøm. Ei prosjektgruppe skal assistere studentene gjennom tre år. Gruppen består av Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik og Svein Jentoft. Alle tre er professorer ved Universitetet i Tromsø.

Ragnvald Storvoll skal i denne perioden ha 60 prosent permisjon fra sin stilling som daglig leder i Dyrøyseminarsenteret KF.

Deltidsinnbyggerne

Nordmenn bruker mer tid på bygdene enn noen gang, til tross for at stadig flere flytter til urbane strøk.

Utsagnet stammer fra en kronikk av Winfried Ellingsen, seniorforsker, NTNU/Agderforskning og Johan Fredrik Rye, førsteamanuensis, NTNU/Norsk senter for bygdeforskning. De peker på et enormt potensial i hyttelivet, økonomisk, sosialt og kulturelt. Er vi klare over det?

Vi utfordres på vår tradisjonelle forståelse av hyttelivet.


Illustrasjon: Image: Michal Marcol / FreeDigitalPhotos.net

Mange i distriktet
– Over halvparten av den norske befolkningen har tilgang til en hytte eller fritidsbolig, og hyttene brukes året rundt. Det norske hyttefenomenet har en sterk distriktsprofil. Hyttetur betyr for svært mange en reise til bygda og det rurale. Det er nettopp slike folkevandringer – i den motsatte retningen av flyttestrømmene fra bygd til by – politikere fra alle partier har forsøkt å få til gjennom de siste tiårene. Gjennom et utall politiske virkemidler har man forsøkt å bremse sentraliseringstendensen. Det skal være folk over hele landet, og det skal være lys i vinduene i alle hus, skriver forskerne i kronikken.

Spørsmålet vi må stille oss, er om vi utnytter potensialet i hyttefolket? Og vet vi nok om dem? Agderforskning har gjort hyttestatistikk tilgjengelig for oss. Se oversikten over din kommune her. Vet å sette oss inn i hvem hytteeierne og hyttebrukerne er, kan vi bedre innrette gode tiltak.

Dyrøy 2017

Gjennom satsingen Dyrøy 2017 har Dyrøy i mange år sendt informasjon om aktiviteter og arrangementer, samt gode tilbud fra bedriftene, til hytteeiere i kommunen. Basert på tilbakemeldinger, har det vært vellykket. Å føle seg inkludert i lokalmiljøet, er avgjørende for trivsel på hytta. Og her er kanskje en sovende ressurs for mange bygder. Hyttebrukere som oppholder seg mer enn halve året i din kommune, ønsker kanskje en sterkere integrering i lag, foreninger og frivillig liv?

I framtida vil det normale være å høre til flere steder; bo flere steder og jobbe fra det stedet man oppholder seg på. Agderforskning skal se nærmere på den totale mobiliteten mellom by og land; ikke bare hvor folk står skrevet inn i de offentlige registrene (deres permanente, primære bosteder), men også hvor de rent faktisk oppholder seg og bruker tiden sin.

Er vi modne for begreper som «fulltidsinnbyggere» (helårsboere) og «deltidsinnbyggere» (hytteboere)? Disse nye formene for mobilitet må tas med når kommunene skal utforme sine planer.

De digitale barna

Barn behersker digitale verktøy bedre enn oss voksne. Pedagogiske veiledere i skole og barnehage må ta et viktig valg; skal vi veilede barna også i den digitale verdenen?

Tør vi veilede ungene også i det digitale "verdensrommet"?

Dyrøyseminarsenteret samlet i går pedagogiske ledere fra barnehagen og småskolen i kommunen vår til drøfting av temaet «IKT og barn». For oss var det starten på en spennende reise inn i den digitale verdenen.

Kompetanseheving

Dyrøy ble nylig tatt opp i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», et utviklingsprogram i regi av KRD, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Programmet tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren – sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltid/deltid og omdømme. For oss betyr dette at vi får muligheten til å jobbe med å være mer attraktiv for de som bor her, og for de som skal flytte hit, ved å tilby gode løsninger for både dagens og morgendagens liv. Det betyr å være fremtidsrettet, ha fremtidstro, og stor glede og omsorg for innbyggerne. Blant tiltak som inngår i dette programmet, er digital kompetanseheving hos alle medarbeidere.

Forventninger

Det var morsomt og lærerikt å høre forventningene fra de fremmøtte, de var slett ikke alene med sine tanker. Nasjonale undersøkelser viser nemlig at samme problemsstilling gjelder i hele Norge. Dette har vi sett på en tidslinje om hva regjeringen via Kunnskapsdepartementet har gjort i dette feltet fra 1995, fram til nest siste rammeplan, hoveddokumentet for de som jobber med våre yngste kjære. Vi så deretter på hvilket potensial som ligger i IKT, og at dette er, som alltid, helt avhengig av det menneskelige potensial som ligger hos hver enkelt av oss.

Ressurser: Barn og digitale medier 2010

Ressurser: Rammeplan for barnehagen

Ressurser: Temahefte om IKT i barnehagen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er ikke alene! Vi har inspirasjonskilder og reisekamerater i denne uendelige sti (se eksempler her, her og her), og det lover veldig bra!

Dette kom vi frem til:
• Et ønske om kartlegging av behov hos de to institusjoner og hos de enkelte
• Et tilbud om støtte for det tekniske og opplæring/veiledning. stedsuavhengig.
• Et regelmessig treffpunkt, en gang hver 6. uke?
• Betrakt dette som åpningstida i en butikk: har du lyst på noe, stikk innom…

Det er fire punkter som jeg som prosjektleder har lyst til å understreke:

1. Det tekniske
Det tekniske skal være til stede, og skal fungere i takt med dagens forventninger. Man har ingen sjanse til å gå i gang med en større innsats på IKT med maskiner som trenger 20 minutter til å slå seg på: da har halvparten av tida og tre fjerdedeler av motivasjonen forsvunnet.

Man skal forsyne lærere med opplæring: ingen har lyst til å sette seg inn i en ny programvare med en på egen hånd-læringskurve på 3 uker (med mindre man er selv datanerd), og det er heller ikke noe vits, når «guided» opplæring skjer på mye kortere tid, og virker mye mykere på kroppen og sjelen. Lærerne har også rett til riktig pedagogisk opplegg!

2. Det etiske (aka. personvern, el. skepsis, el. aksept)
Det jeg har lyst til å sende ut som budskap her, er at det, det kan diskuteres i det uendelige. Og det har blitt diskutert veldig lenge allerede. Virkeligheten er imidlertid at et «digitalt» samfunn er ikke vårt samfunn, i den forstand: «samfunnet vi har vokst opp i». Det er barna våre sitt samfunn. Og vi er ikke utstyrt godt nok til å ha siste ordet. Det er vårt ansvar å beskytte dem til de er myndige selv; grenser skal imidlertid være sunn fornuft, ledet av sterk selvkritisk analyse. At vi er ubekvemme, er ikke en god unnskyldning.

3. Tid
For noen går tiden, og de har aldri nok av den; for andre kommer tiden, og de har alltid god tid til alt. For noen teller minutter som dager, for andre teller dager som minutter. Alle opplever i hvert fall en del av alt dette en gang i blant. Tid er imidlertid ikke bare relativ. Tid er også veldig relativ til den oppfattelse – les fortolkning – av virkeligheten vi opplever i den tiden, som gjør at vi betrakter den som viktig investering eller bortkastet. Så argumentet om tid, har jeg ikke lyst til å bruke mye mer tid på, enn å si at: når man får med seg at dette er ønsket av departementet, fordi dette er betraktet som avgjørende for vår og våre barns fremtid, da er den tida man bruker til dette veldig, veldig godt brukt.

4. Vi står til disposisjon! Vi gleder oss til det!

🙂
Italo

Er vi bygd for framtida?

Hvilke historier ønsker vi å fortelle i magasiner som "Bygd for fremtiden"?

Nylig kom byrået Magnet Media ut med et bilag om norske bygder, steds- og distriktsutvikling, distribuert gjennom Dagens Næringsliv. Bilaget med tittelen «Bygd for fremtiden» hadde et stort trykt opplag, og ble også publisert via Magnet Medias Facebooksider. Magasinet kan du lese som e-magasin på Magnet Medias egne sider her eller på Issuu her.

At DN ble valgt som kanal, skyldes ifølge Magnet Media, god nasjonal dekning, og at DN er landets fremste mediekanal for økonomisk-politisk debatt. De viser også til at distriktspolitikk et blitt et hett tema på redaksjonell plass i avisa. Et par eksempler på det, er denne artikkelen som omtaler regjeringens Bolyst-satsing; «Slik pyntet Navarsete Dokka«, eller denne «slakter Navarsetes boprosjekt«.

Spørsmålet mitt – til oss selv – og andre som deltok med betalte annonser eller artikler her, er: Er det slik vi ønsker å fremstille norske bygder?

Noen eksempler fra tekstene i magasinet:

Ho hadde ikkje tenkt å koma tilbake til heimtraktene rett enno, men let seg overtala til å søkja jobb på eit kom heim treff i hovudstaden.

Nå skal det bli mer gøy å bo på landet i Telemark. En rekke kommuner har satt i gang prosjekter for å for å friste unge familier til å bosette seg.

I kommunen [Aurland] bur det nesten 1700 glade, entusiastiske og forventningsfulle personer.

Kommunen [Åmot] har en stor andel barn og unge som gir et levende samfunn sammen med grønne furuer og frisk luft.

Hvorfor setter vi passerspissen i Oslo når vi skal beskrive bygdene vi bor i? Hvorfor må man «fristes» og «lokkes» til bygda? Er det virkelig 1700 entusiastiske innbyggere i Aurland? Et fellestrekk ved mange av artiklene er at utgangspunktet er byen, det urbane – og et forsøk på å beskrive fordeler ved å velge det som er hakket dårligere; bygda, det rurale. Her går igjen ord som «små», «langt unna»,»nedgang», «i motsetning til», «i stedet for», «alternativ», «annerledes», «prøver på», «ønske om» osv. For ikke å snakke om alt maset om innbyggertall! Er det målestokken på et livskraftig samfunn?

Misforstå meg rett, det finnes eksempler på det motsatte også, men vi er med på å befeste bygdenes posisjon som annenrangs, når vi aksepterer denne skrive- og talemåten.

Selgeren, Magnet Media, beskrev selv oppdraget sitt slik i en e-post til oss:
«Det vi tek utgangspunkt i er at mangfaldig verdiskaping er avgjerande for framtidas Noreg, og distrikta spelar ei viktig rolle. Distriktspolitikk har historisk vore både kjelde til strid og ei fanesak for i norsk politikk. Utan at me redaksjonelt går for mykje inn i debatten om distriktspolitikk, ynskjer me å synleggjere ressursane som finst på den norske landsbygden og i distrikta våre. Fleire nøkkelomgrep er framtidsoptimisme og evne/vilje til nyskaping og verdiskaping.»

Så får vi gå i oss selv, både vi som skrev teksten vår selv, og de som valgte å bruke en tekstforfatter fra Magnet Media, og kjenne etter om vi er komfortable med beskrivelsen av lokalsamfunnet vårt.

Sosiale medier = åpenhet og dialog!

En aktiv samfunnsdebattant, Alt Tore Meling

Det er få offentlige organisasjoner som ikke ønsker åpenhet og dialog. Gjennom sosiale medier er innbyggernes kommunikasjonsvaner endret. I følge bloggen I all offentlighet av Alf Tore Meling gir dette nye muligheter for åpenhet og dialog og vil bidra til å endre vårt tradisjonelle konkurransedemokrati i retning deltakerdemokrati.

Kommuner og fylkeskommuner i sosiale medier
Bruk av sosiale medier i kommuner og fylkeskommuner har endret seg enormt de siste årene. 162 av våre 430 kommuner har etablert offisiell facebookside. Da er det viktig å si at noen kommuner i tillegg har facebooksider som ikke er offisielle. Kun 11 av 18 fylkeskommuner har offisiell facebookside, mens 15 av 18 er på Twitter (Oslo er ikke regnet inn her).
Hvor er gevinstene størst?
Det er åpenbart mange felt der sosiale medier fungerer godt, men et viktig område er i krisesituasjoner. Via sosiale medier kan en nå innbyggere mye raskere med informasjon enn via tradisjonelle medier. I visse situasjoner vil det være avgjørende å få rask og god spredning av informasjon.
For alle som er opptatt av kriseinformasjon via sosiale medier er Levanger kommune et godt eksempel, i følge Alf Tore Meling. Her kan du se hvordan de i kriseøvelse bruker både Facebook og Twitter.
Det er skrevet mye om bruk av sosiale medier etter landets aller sørgeligste helg, 22. juli 2011. I all offentlig gir honnør til 76 kommuner som alle tok i bruk sin offisielle facebookside til å informere om krisen i løpet av den vanskelige helgen. I disse kommunene ble borgerne nådd utenom arbeidstid med offisiell informasjon som berørte de direkte.