I dag er det FÅR!

Nå er tida utrygg for et hvert FÅR!

Lokal identitet, lokale råvarer og matkultur står i fokus på Fårikålfestivalen 2011.  Vi er stolte over innovasjon i landbruket og sauenæringa. Det er et mål å ha ei bærekraftig og viktig næring i vår region også i framtida.

Fårikålens nasjonale festdag feires hvert år på den siste torsdagen i september. Dette er utgangspunktet for Fårikålfestivalen i Dyrøy, som i 2011 arrangeres for fjerde gang. Fårikålen ble på 70-tallet kåret til Norges ubestridte nasjonalrett og er et sterkt symbol på norsk matkultur. Prosjektet 2017 ønsker å bygge opp under denne matkulturen gjennom både folkelige og faglige arrangementer, som utstillinger, konserter og seminarer. Her skal være noe for liten og noe for stor, for proff og amatør, og for bygdefolk og naboer. Du får mange ulike vinklinger på matkultur og mattradisjoner – alt i en ramme av begeistring og entusiasme!

Fredag settes fokus spesielt mot bønder som har behov for å lære om miljøplan. Andre del retter seg mot bønder, politikere og andre som er interessert i naturbasert lokalsamfunns- og næringsutvikling i Dyrøy

Velkommen til Fårikålfestivalen 2011. Les mer her.

 

Universitetssykehuset Nord-Norge går foran!

Ledelsen ved Dyrøyseminarsenteret i samtale med Tor Ingebrigtsen

Alle organisasjoner er avhenigig av langsiktighet i omstillingsarbeidet. Universitetssykehuset Nord-Norge er en av disse. Derfor har de startet et stort omstillingsarbeid.  Adm dir Tor Ingebrigtsen fortalte om arbeidet på ledersamlingen i Harstad i dag.

Ingebrigtsen tiltrådte stillingen som administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. august 2007 og kjenner således UNN og utfordringene i Nord-Norge godt. UNN står overfor store utfordringer både økonomisk og faglig de nærmeste årene, og gjennomfører nå Prosjekt LUO – Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN.

» Strategien er en plan som beskriver hva som skal gjøres for å nå bestemte mål. En organisasjon uten strategi vil ikke klare å være tydelig i sin utviklingsretning. Mangel på tydelig retning og fokus fører til ineffektiv drift.» Poltikere og kommunale ledere lyttet til Ingebrigtsens budskap. Om du har lyst, les mer om overordnet strategi for Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Ingebrigtsens var opptatt av at kunnskap om ledelse og endring er avgjørende for å drive utviklingsarbeid, både for et sykhus og for en kommune. «Jeg påstår at mange ledere ikke har lest denne forskningen og enda færre politikere». Det var stille i salen. Man må tørre å ta risiko og å satse i et omstillingsprosjekt, men da må det være basert i kunnskapsforståelse. Slik kan en modernisere organsiasjonen. Avgjørende er det å bygge en prosjektorganisasjon der prosjektledelsen er intern.

Helsemagasinet Pingvinen ved Universitetsykehuset Nord-Norge inneholder aktuelt helsestoff, og henvender seg til en bred lesekrets. Pingvinen er et talerør for ledelsen, ansatte og pasienter, samt samarbeidsparter i primærhelsetjenesten. Denne er sentral i kommunikasjonen til brukere.

Nødvendig endring får man til når man har omforente holdninger. Ingebrigtsen mener han har støtte i forskning at endringene stopper opp ved konflikter og når det ikke er felles forståelse blant både ansatte og ledelsen.

 

Ny regional- og distriktspolitikk?

Ansatte i Distriktssenteret (rad 2 og 3) og Fagrådet (rad 1) i Sogndal

Mens fotballaget til Sogndal tok turen til Trondheim for å hamle opp med RBK, inntok Fagrådet og alle ansatte i Distriktssenteret Fosshaugane Campus.

Politikk formes. Mange har innflytelse – også når nye stortingsmeldinger skrives. I 2012 kommer det en ny distrikts- og regionalmelding. I dag har Fagrådet til Distriktssenteret sammen med ansatte jobbet med innspill til den nye stortingsmeldingen.

Distriktssenteret er blitt utfordra på å komme med innspill til den nye distrikts- og regionalmeldingen som skal komme fra Kommunal- og regionaldepartementet til våren. Alle tilsatte fra de tre avdelingene til Distriktssenteret har vært samla i Sogndal for å utarbeide innspill til arbeidet. Fagrådet er satt sammen av personer med faglig tyngde, frå heile landet, der fellesnemneren at de er engasjerte i utviklingen av små samfunn.

Ser en nye trender i norsk distriktspolitikk?  Påvirkes disse av faktorer også utenfra Norges grenser? Hvilke faktorer skaper bolyst og attraktive lokalsamfunn i distriktskommuner? Store og viktige spørsmål ble drøftet utfra et faglig solid forberedelsesarbeid utført av rådgivere i Distriktssenteret. Når en ser på de 44 prosjektene som i år har fått midler i BOLYST-programmet, ser en kanskje også viktige satsingsfelt i norsk distriktspolitikk. Dyrøyseminarsenteret er sentral her med prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser.

 

 

Valgfag via video

Elevene i 8. klasse ved Elvetun skole har spansk valgfag to ganger i uka. Da treffer de læreren i Lavangen og elever fra Gratangen, Trondjord og Karlsøy, via videoskjermen i Nordavindshagen. Tilbudet er nytt av året. Noen tekniske utfordringer møtte de på de første gangene, men nå har elevene og læreren som følger dem, lært seg alt om hvordan videoløsningen fungerer.

Elvetun skole tilbyr spanskundervisning til elevene via videokonferanse.

Oops, flytt deg lærer...!

Allerede snakker de spansk og allerede har de oppdaget at de burde hatt et eget videorom på Elvetun skole! Fredag 23. september inviterer Dyrøyseminarsenteret til inspirasjonsdag i Nordavindshagen for ansatte i skolen, barnehagen og innen helse, fra kommunens administrasjon, representanter fra fagforeninger og næringsliv, politikere og flere. Målet er å informere og inspirere til bruk av tovegs lyd/bilde i hverdagen. Bredbåndsfylket Troms AS og Avikom AS stiller opp med gode eksempler på bruk av teknologien som gir Dyrøysamfunnet mulighet til å høste gevinster av den digitale motorveien. Velkommen!

En reisende Mac i barnehagen

Det var en gang at en rar, men pen greie, dukket opp på øverste hylle i «Slottets» garderobe i Dyrøy barnehage. En halv kule med en hals av stål, og et kjempebredt hode. Mørkt hode, hvit kropp. På tirsdag kom en tralle plutselig haltende og rullende inn, med en enda større edderkopp av stål på. (Vel, alle vet at edderkopper har åtte bein, men dette udyret hadde jo bare fire…). Når udyret og «tingen» ble gjenforent – som beauty and the beast – viste det seg at de til sammen utgjorde et nytt leketøy for både barn og voksne. Mac hadde kommet til «Slottet».

Pedagogisk leder Åshild har fått en Mac inn på avdeling "Slottet". Mon tro hva de skal bruke den til?


Her kan prinsesser og riddere vises frem til kongeriket, mens de kjemper mot flammespyttende drager eller arrangerer en gallamiddag, mens de spiser sine festlige måltider eller slapper av fra de tunge og ansvarsfulle kongelige ærender. Det er ikke utenkelig heller at vi, deres takknemlige borgere, i ny og ne får innblikk i hemmelige og viktige beslutningsprosesser, avgjørende for kongerikets frremtid, blomstring og hell.

Tenk om å kunne se våre elskede regjerende, live, og høre deres kongelige stemme som kan skape så stor glede hos oss. Tenk at vi nå endelig får høre det gullkornet som vi hittil bare har kunnet lese om i hoffsjefens rapport.

Lenge leve prinsesser og prinser! Velkommen til Mac i avdelingen!

Våre hjerteligste takk til hoffsjefen Åshild, og hele hoffet, som så de mange og mangfoldige muligheter det nye leketøyet kan by på!

Italo

Arvid Hanssen som særemne?

Arvid Hanssen

Går du på videregående og skal velge særemne i norsk denne høsten? Kanskje kan Arvid Hanssens forfatterskap være noe for deg? Arvid Hanssen dokumentasjonssenterbidrar med veiledning og tilrettelegging for elever og studenter, og her er det mange emner å ta av, enten du er i grunnskole eller på videregående.

Med sin omfangsrike produksjon er Arvid Hanssen en av etterkrigstidens mest markante nordnorske forfattere. Hans produksjon på mer enn 50 utgivelser fordeler seg på 10 lokalhistoriske bøker og skrifter; 14 barne- og ungdomsbøker; 10 diktsamlinger; 11 romaner og 7 manus for scene og film. Bøkene hans er oversatt til svensk, dansk, tysk, samisk og lulesamisk. Tekstene hans appellerer til både unge og eldre lesere, og har blitt lest og fortolket av både teologer, psykoanalytikere og historikere.

Diktsamlingene på 70-tallet og samarbeidet med musikeren Tone K. Knutsen og Hålogaland Teater var en viktig del av den nordnorske visebølgen, og som lyriker og visedikter var Hanssen identitetsbærer for mange nordlendinger. Han var rotfestet i det Nord-Norge han nesten alltid skildret, men for han selv hadde tekstens indre rom ingen geografiske grenser. Han satte sin ære i å gjenskape vakre stemningsbilder fra nordnorsk natur, samtidig som han kunne fremkalle de uhyggeligste sidene ved vinterstormen og mørketiden. Hans sympati for de svakeste i samfunnet vises gjennomgående i hans verk. Sentralt i flere av tekstene er skildringen av sterke kvinneskikkelser. Han hadde inngående kjennskap til den nordnorske fiskerbonden, og ikke minst det slit og de kvaler hun hadde i de lange vintermånedene mens mannen var borte på fiske. Med bakgrunn i egen oppvekst skildret Arvid Hanssen også mye av diskrimineringen den samiske befolkningen ble utsatt for.

En yngre utgave av forfatteren Arvid Hanssen.

Hanssens mest kjente roman, Søsken på Guds jord, ble filmet i 1982, og vakte oppsikt med sine sterke skildringer av fattigdom og de handikappedes kår på den nordnorske landsbyga. Som forfatter vektla han også de mørke sidene ved nordnorsk historie, og i 1990 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanen Fader Armod.

Med oppvekst på 30-tallet var Arvid Hanssen et unikt tidsvitne for sine skildringer av både fattigdom, sviktende omsorg og ikke minst et dårlig fungerende helsevesen. Samtidig arbeidet han som prosaist hardt med å skildre overlevelsesevne og menneskelig godhet i disse små samfunnene. Oppveksten ga han en dobbelthet som la grunnlaget for alt han uttrykte i sine tekster. Som forfatter var han i en særskilt posisjon til å kunne skildre hva han selv hadde sett med egne øyne.

Oversikt over Arvid Hanssens forfatterskap får du på nettsiden, og her finner du også kontaktinformasjon til oss. Studenter på universitetsnivå som vil bruke arkivert materiale, er også hjertelig velkomne til å ta kontakt.

Digitalt innfødt eller digital innvandrer?

Daglig blir vi i Dyrøyseminarsenteret konfrontert med utfordringer ved innføring av ny teknologi eller introduksjon av nye medier for samhandling. Nye verktøy kan være både en trussel og en åpenbaring. Hvorfor reagerer vi så ulikt?

Arne Krokan som er professor i «teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn» ved NTNU deler befolkningen inn i tre grupper; gamliser, digitale innvandrere og digitalt innfødte. Ifølge Krokan snakker gamlisene om krigen, er redde for internett, har platespiller og husker den gang det var dans på lokalet.

– Ungdomsgenerasjonen er digitalt innfødte. Vi voksne er digitale innvandrere!

«De digitale innvandrerne har vokst opp i en tekstbasert kultur. De betrakter PC’er og mobiltelefoner som teknologi. De har problemer med å finne nye Drillos på web-TV, og vil helst abonnere på en betal-TV-kanal. De vil at barna skal konsentrere seg når de gjør lekser, ikke høre på musikk, ikke chatte, ikke se TV samtidig. De plukker opp det som er nyttig for dem av ny teknologi», skriver Krokan.

June skriver i sin blogg: «vi [eldre] venter at nett fungerer, og bruker det når det er mest hensiktsmessig til det det er mest hensiktsmessig til».

De digitalt innfødte er streamerne, always on, de snakker engelsk nesten som innfødte og tar teknologien for gitt. De har aldri tenkt over at internett er relativt nytt og at det går an å lure på hva MSN er nyttig til. For de innfødte er telefonen en forlengelse av øret, en kanal mellom to ører, mens den for gamlisene er et hinder for kommunikasjon.

Noen behersker teknologien og plukker opp trender raskere enn andre, hvorfor?

I en annen artikkel skriver Krokan om utfordringene ved innføring av IKT i skolen: «Mens samfunnet forøvrig endres mye av nye teknologier, har dette bare i begrenset grad skjedd i skolene. Kunnskapsløftet har innført digital kompetanse som en ny basiskompetanse, men fremdeles er det fullt mulig å ikke ta dette helt alvorlig ved inngangen til 2009… Vi ser at teknologiene skaper minst tre nye utfordringer i skolen. Først ved at det kommer nye, digitale læremidler, dernest ved at disse skaper nye læreprosesser, og til sist ved at det skapes helt nye nettverk, både for lærere, elever, foreldre og andre berørte. Så er det store spørsmålet: Hvordan skal skolen selv ta det digitale steget? Hva krever det? Hvordan skal foreldrene følge med på utviklingen? Og hva betyr dette for samarbeidet mellom skole og hjem?»

Jørn Hoelstad Pettersen som jobber ved Frogn videregående skole er opptatt av hvordan digital tekonologi påvirker – eller kan påvirke – læring. I et blogginnlegg som omhandler konferansen Ung 3.0 refererer han til foredragsholderen Ida Aalen: «Hun fortalte at hun selv var blitt en helt papirløs student først i 2008. Dette til tross for at hun hadde hatt PC siden hun var 7-8 år gammel. Hvorfor gikk overgangen så sent? Hvorfor bruker en digitalt høykompetent student papir og blyant til å ta notater? Ett viktig svar er manglende brukervennlighet. Her er det vel interaksjonsdesigneren Aalen som snakker like mye som studenten. Men hvis vi bruker like lang tid på å lære oss å bruke verktøyene som det vi sparer av tid på eventuelt å bruke dem, sier det seg selv at det ikke gir særlig god mening å insistere på at de skal tas i bruk. Hvor mange av dataverktøyene vi prøver ut i skolen i dag passerer denne testen? I hvor stor grad klarer vi å konsentrere oss om de egentlige målene og ikke la oss fascinere av dingsene som påstås å korte veien dit? Jeg vet at dette er et spørsmål jeg må stille meg selv kontinuerlig».

Selv regner jeg med som en digital innvandrer, for jeg kan huske at internett kom. Men jeg tror jeg er en «early adopter» av nye trender, akkurat som de innfødte. I formiddag derimot, følte jeg meg som en gamlis. Jeg gjorde meg noen tanker i avlukket i valglokalet, der jeg ga min forhåndsstemme ved å krysse – med penn – på et papir – som legges i en konvolutt – som legges i en ny konvolutt – sammen med valgkortet – og deretter legges i en kasse – for å telles manuelt. Er dette framtida…?

Godt valg!

Dyrøy vises tillit

Troms fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet vil satse på Dyrøyseminarsenteret. Grunnlaget for et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser er lagt.

Statssekretær Hege Solbakken (KRD) og prosjektleder Marit Alvig Espenes balanserer i gardintrappene og klargjør skiltet til den nye Læringshagen.

– Utvikling kommer ikke bare rekende av seg sjøl på ei fjøl, sier May-Britt Paulsen, salgssjef hos XXLofoten, i en kommentar til Dyrøyseminarsenteret. Det er et langsiktig og systematisk arbeid som ligger bak tildelingen i dag.

Dyrøyseminarsenteret har fått full tilslutning på å bygge opp et nasjonalt senter for stedsuavhengige arbeidsplasser. Forprosjektet og første fase av hovedprosjektet er gjennomført, nå gjenstår 3 år av hovedprosjektet. 6 millioner er totalrammen, 3 millioner gjennom KRD (Bolyst II) og halvparten så mye i tildeling fra Troms fylkeskommune, altså 1,5 millioner. De resterende 1,5 millioner kommer fra eksterne parter samt Dyrøy kommune.  Bolyst-programmet er Regjeringens satsningsområde for å skape levende og attraktive lokalsamfunn og slik bidra til at kommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes.
– Me er særleg ute etter prosjekt som har nasjonal overføringsverdi. Søknadsbunken vitnar om eit stort engasjement i heile landet, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken formidler gode nyheter

– En grundig og kvalitetspreget søknad, fremhevet Solbakken.
– Her er tiltakene konkrete og dette miljøet er dyktige på publisering og mediahåndtering. Dyrøy kommune har gjennom flere år vært en foregangskommune når det gjelder utviklingsarbeid. De har tatt på seg en lederrolle både i fylket og nasjonalt, blant annet gjennom Dyrøyseminaret.

Politikere, administrative ledere og ansatte i Dyrøy kommune, prosjektledere i Dyrøyseminarsenteret og media var vitne til gode ord på dagens pressekonferanse.

I 2 år har prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser synliggjort mulighetene ny teknologi og høyhastighets bredbånd skaper i arbeidslivet. Kompetansen kan flyte og i framtida vil mange flere ta jobben med seg på flyttelasset.

I hovedprosjektet ser vi allerede nå konkrete resultater. Ett av disse er et nasjonalt nettsted;  www.stedsuavhengig.no. Her vil du finne nyheter, fagartikler, forum, tips og råd til de som jobber stedsuavhengig. Nettstedet lanseres samtidig som Læringshagen åpner senere i høst.

Læringshagen med kontorhotell åpner i Dyrøy senere i høst. Tilbudet retter seg mot pendlere, stedsuavhengige ansatte eller personer som jobber på hjemmekontor. I målgruppen er elever, studenter, forskere, prosjektansatte, fritidsboligeiere og andre som har behov for et sted å arbeide fra.

– Det var fullt i kontordelen av Nordavindshagen, snart måtte vi ha begynt å stable i høyden, sier prosjektleder for stedsuavhengige arbeidsplasser, Marit Alvig Espenes. Hun skal bl.a. bidra til at kontorlokalene fylles med folk og aktivitet.
– Flere sier de vil forlenge helgene i Dyrøy nå som dette tilbudet er på plass. Det vil næringslivet vårt tjene på, sier Alvig Espenes.

Her er pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.  Nyheten formidles i mange medier, blant annet i Troms folkeblad, på kommunens nettsider og i nettavisen idyrøy.

 

 

 

 

Pressekonferanse i Nordavindshagen

Hege Solbakken (Sp), statssekretær i KRD.

Statssekretær Hege Solbakken (Sp) med følge besøker Dyrøy mandag 5. september. I den forbindelse avholdes en pressekonferanse i Nordavindshagen klokken 12.30.

Sist Solbakken var i Midt-Troms måtte hun svare på kritiske spørsmål om regjeringens distriktspolitikk. Solbakken holdt innlegg under småbykonferansen på Finnsnes i mai. Holdning til kommunesammenslåing, midler til kommunale næringsfond og bredbåndsutbygging var blant temaene tilhørerne var opptatt av. Vi håper Solbakken har med seg gode nyheter fra departementet og ønsker alle som har lyst, velkomne til oss i morgen. Vi serverer kulturinnslag og enkel bespisning. Media bes ta kontakt direkte med Marit eller Ragnvald for spørsmål om pressemeldingen eller bakgrunnsinformasjon.

Dyrøy kommune og Dyrøyseminarsenteret i prat med statssekretær Hege Solbakken på Finnsnes i mai.

Statssekretær Hege Solbakkens presentasjon fra konferansen.