Et sentrum til begjær

En time i Drammen er bedre enn én dram i timen.

Bragernes bystrand i juli.

Med et glimt i øyet presenterte kultursjef Tone Ulltveit-Moe sentrumsforvandlingen i Drammen under småbykonferansen på Finnsnes.

Tone Ulltveit-Moe er kultursjef i Drammen kommune.

Elvebyen Drammens forvandling fra stygg andunge til vakker svane har blitt lagt merke til langt ut over landets grenser. Ulike delprosjekter har vunnet en rekke priser og Drammen er blitt selve kroneksemplet på god stedsutvikling og omdømmebygging. Det som likevel slo oss som satt og hørte på, var den sterke visjonen – og forpliktelsen til den – som politikerne i Drammen har klart å holde fast på gjennom flere tiår. Det har ikke alltid vært like populært å bevilge penger til sentrumsplanen, men de har stått støtt i stormen, gjennom flere skifter av kommunestyre, både rødt og blått. Utviklinga av Elvebyen Drammen har vært et forpliktende samarbeid mellom kommune, folk og næringsliv. Resultatet er soleklart, Drammen har økt sin attraktivitet for bosetting (jf. Vareide/Telemarksforskning).

Det er slik vi husker Drammen sentrum, endeløse køer...

Drammenserne har tatt elvebredden tilbake. Bragernes elvepromenade i julisol.

Nå som Dyrøy er i en prosess med utvikling av sentrumsplan tar vi med oss all inspirasjon fra Drammen, og legger særlig merke til den gode kommunikasjonshåndteringen og forankringen av tankegods blant befolkning, næringsliv og politikere. Vi tar også med oss spennende tanker fra tettstedsutviklinga i Gildeskål kommune, der senteret Inndyr med Klippfisktorget framstår som ny etter en spennende utviklingsprosess. Vårt sentrum vil forhåpentligvis også inneholde noe nytt fra høsten av: «Læringshagen» med kontorhotell og plass til enda flere som jobber stedsuavhengig!

Tone Ulltveit-Moes presentasjon fra konferansen.

Alle foto fra Drammen er tatt av Birgitte Simensen Berg.

En ekstra verdi for deg?

Ole Magne Kolstad er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor.

– Når vi selger inn våre budskap i Brüssel, må vi vise til «added value for Europe», sa Ole Magne Kolstad i sitt innlegg på småbykonferansen i går. Han er konstituert direktør ved Nord-Norges Europakontor. Dette var tydeligvis dyrekjøpt lærdom. Kolstad beskrev nemlig først et forsøk på å presentere regionen vår i Brüssel ved hjelp av følgende «poetiske» linjer:

Kaldt. Vått. Lange avstander. Dårlig infrastruktur. Markedet er langt unna. Lite folk. Lav kompetanse. Arbeidsledighet. Mangel på arbeidskraft. Vanskelig geografi. Mangel på kapital. Mørkt.

Nord-Norge er vel knapt den eneste regionen i Europa som kan beskrives slik, og det møtet var fort over, for å si det sånn. Nord-Norgeskontoret er samlokalisert med den nordsvenske og den nordfinske delegasjonen i Brüssel. De jobber sammen under paraplyen NSPA (Northern sparsely populated areas). Nettverkets målsetting er å synliggjøre og etablere forståelse i EU for utviklingsmuligheter og utfordringer karakteristisk for Europas nordligste regioner.

Hvordan selger vi våre ideer i Brüssel? Og hvordan selger vi dem hjemme?

Kolstad hadde innspill til salen på temaet attraktivitet og inkludering, basert på egne erfaringer når han flyttet til Brüssel.
– Hvorfor skulle noen bosette seg hos dere? Hvor enkelt er det? Hvor villige er førstelinjetjenesten i deres kommune til å snakke engelsk? Hvor villige er kommunen til å informere om rettigheter? Kan dere samarbeide med NAV og UDI for å ta bedre imot tilflyttere?
Kolstads budskap var å fokusere mer på hva mennesker kommer med, ikke hvor de kommer fra! Akkurat som han måtte gjøre i Brüssel. Til sist oppfordret han publikum til å feste et kamera på hodet og undersøke hvordan man faktisk blir møtt som ny i deres kommune. Kanskje oppdager vi at vårt lokalsamfunn har en added value for tilflyttere – eller kanskje ikke.

Ole M. Kolstads presentasjon fra konferansen.

Image: dan / FreeDigitalPhotos.net

Tre B’er

Nei, det er ikke Brøstadbotn Barokk Band, men tre måter et sted kan være attraktivt på; attraktivt for å Bo, for Besøk eller for Bedrifter. Hva satser din kommune på, én eller alle?

Knut Vareide, Telemarksforsning. Bildet er lånt fra telemarksforskning.no.

Knut Vareide fra Telemarksforskning presenterte attraktivitetspyramiden på den åpne konferansen Vekstkraft og attraktivitet i småbyer med tilhørende omland på Finnsnes i går. Dette var sluttkonferanse for prosjektet Nettverkssamarbeid i Nord, og Utviklingssenteret AS hadde regien.

Pyramiden er en videreutvikling av attraktivitetsbarometeret som kun målte attraktivitet for bosetting. Den nye modellen synliggjør at et område som er veldig attraktivt for bosetting, godt kan ha få arbeidsplasser. Eksempler på det er områder i bynære strøk som tiltrekker seg mange pendlere. Eller omvendt – en kommune med mange arbeidsplasser, der det er attraktivt å etablere bedrifter, kan ha lite bosetting. Området er attraktivt fordi det er gunstig å produsere noe der som kan eksporteres til andre steder. Eksempler på det er områder med mye industri, eksempelvis innen olje og havbruk. Områder som er attraktive for besøk, for eksempel typiske turistdestinasjoner som fjellandsbyer og hytteområder, kan samtidig ha liten bosetting. De besøkende skaper mange arbeidsplasser i service- og handelsnæringen. Dette viser – om ikke annet – at forsøk på å måle attraktivitet er komplisert, og alle steder kan være attraktive for noen. I Dyrøy tar vi med oss budskapet om at du bare trenger råstoff (les: folk/hoder) for å etablere tjenesteytende teknologibaserte arbeidsplasser.

De fleste lokalsamfunn ønsker vekst i bosetting, er det mulig å tenke annerledes?

Image: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Utfordringen til norske kommuner og lokalsamfunn er å finne ut hvem man først og fremst vil være attraktive for. Rådene fra Vareide kan oppsummeres slik: Sats på sosiale møteplasser og sentra, fokuser på tilbud til egne innbyggere og bli attraktiv for de som har kompetanse.

Knut Vareides presentasjon fra konferansen.

De stedsuavhengige

Blir de stedsuavhengige ansatte holdt utenfor?

Har de stedsuavhengige ansatte en svakere stilling enn arbeidstakere som sitter nærmere lederen? Et ubehagelig spørsmål som bør belyses. Informasjon fra intervjurundene i forprosjektet «stedsuavhengige arbeidsplasser» antyder at ansatte som ber om å få utføre jobben fra et annet sted, selv må bære mye av ansvaret for å etablere rutiner for informasjonsutveksling og sørge for god kommunikasjon opp mot hovedkontoret, kolleger og kunder. Noen peker også på at man kan bli forbigått når interessante arbeidsoppgaver skal fordeles, eller opplæring og kurs gjennomføres. Det skal ikke være forskjell på ansatte avhengig av hvor arbeidet utføres. Har man tatt høyde for en mer mobil arbeidsstokk i gjeldende avtaleverk mellom arbeidstakere og arbeidsgivere?

Dyrøyseminarsenteret setter fokus på temaet og ønsker innspill om eventuelle svakheter i dagens system. Vi bruker sosiale media for å starte diskusjonen. Bidra gjerne på Twitter eller gå til åpne spørsmål og svar på LinkedIN. Har du testet denne muligheten for å stille spørsmål til nettverket ditt? Under fanen «more» på LinkedIN finner du overskriften «answers». Her kan du stille åpne spørsmål til dine kontakter, og til nettverket for øvrig. Spørsmålene kategoriseres etter tema. Du kan også svare på spørsmål fra andre – vær eksperten!

Image: renjith krishnan / FreeDigitalPhotos.net

Har Mai Camilla stemmerett?

Mai Camilla Munkejord som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark utgir nå sitt doktorgradsarbeid i bokform under tittelen «Hjemme i Nord». Her prøver hun blant annet å svare på hvorfor folk flytter til Finnmark, og – ikke minst – hvorfor vi blir boende. Mange har forsket på flyttemotiv, men ikke så mange på hva som skaper tilhørighet og et ønske om bli. Derfor er dette arbeidet viktig og betydelig.

Det gikk ikke lang tid etter at nyheten dukket opp på Altaposten sin nettside, før de første kritikerne var på banen i kommentarfeltet. Har Mai Camilla, som er innflyttet til Finnmark, rett til å mene noe om folk som bor i Finnmark? Eller er hun ekskludert på grunn av sin opprinnelige stedsidentitet? Interessant at hun blir utsatt for akkurat den typen holdninger som hun har forsket på. I sitt arbeid peker Munkejord nettopp på utviklingen av flerstedsidentiteter. Det er normalt å føle seg hjemme flere steder. Og flere vil ha flere bosteder i framtida. Dermed vil antakeligvis flere jobbe stedsuavhengig.
I Altaposten får Munkejord spørsmål om hvordan kommunene og fylket skal jobbe for å motarbeide fraflytting.
– Man må ha en fortsatt bred satsing med fokus på variert arbeidsmarked, desentralisering av høykompetansestillinger, inkluderende stedsidentiteter, og legge til rette for reisevirksomhet og flerstedstilknytning. Det å ha flere hovedhjem vil også bli viktigere i tiden som kommer, sier Mai Camilla Munkejord til Altaposten.
Vi hadde gleden av å høre en presentasjon av Munkejords arbeid under avslutningskonferansen for den nasjonale småsamfunnssatsinga i Tromsø i 2010. Du finner et intervju med henne i vår utgivelse FLYT fra høsten 2010.
Vi anbefaler flere å lese boka som er i salg i Alta fra neste uke.

Serverer studenter til Midt-Troms

Trenger du hjelp til å løse spesifikke oppgaver i bedriften eller organisasjonen, kan internship være løsningen. Studiesenteret Finnsnes samarbeider med Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø om å finne flere bedrifter som kan tenke seg å ta imot en student. I dag hadde også Dyrøyseminarsenteret besøk fra Studiesenteret og Karrieresenteret. Gjennom vår satsing vil det i framtida være aktuelt å knytte oss enda sterkere opp mot studenter og forskning.

Andreas Willersrud, Tom Erik Forså og Lars Buseth.

En måte studentene kan bidra på, er at de er i bedriften i 3-12 måneder og bruker arbeidet som en del av sin grad. Vi hilser denne satsinga velkommen. Dyrøyseminarsenteret har hatt prosjektlederansvaret for et større forprosjekt kalt Studentprosjektet. Målet var også her å rekruttere studenter til arbeidslivet i Midt-Troms. Les mer om hvordan forprosjektet koblet spennende Midt-Troms bedrifter og studenter fra regionen som studerte i utlandet. Eventyr i nord ble satsinga knyttet til Forskningsdagene i 2007 kalt. Det vil være avgjørende for framtidig vekst og utvikling i vår region at vi samarbeider sterkt for å øke kompetansen og samtidig videreutvikle bedrifter.

Fyller du skoene dine?

Er du en leder i din kommune? Hvem er du leder for? Din gruppe av ansatte, ditt “bygg” eller din avdeling? Eller er du som leder en representant for hele kommunen? Fyller du hele den rollen?

Helhetlig ledelse betyr å fylle hele skoen.

Tankevekkende spørsmål som ble diskutert på Harstad kommunes lederprogram i går, der helhetlig ledelse var tema. Med helhetlig ledelse menes blant annet fokus på både administrasjon, relasjon og innovasjon. Mange ledere vil si at det er det førstnevnte som sluker tida. Kari Anne Hoff fra KS Konsulent AS holdt innlegg med overskriften “Det læringsdrevene perspektivet i Stolt og Unik” (KS sin arbeidsgiverstrategi fram mot 2020), der hun blant annet pekte på dokumentasjon og kommunikasjon som viktige faktorer i lederskap. Programleder Tom Tiller skal nå guide lederne i Harstad inn i en avsluttende skrivefase. Erfaringene fra samme prosess i Lysekil (Sverige) er at lederne ikke visste hva de hadde lært, før de måtte sette ord på det! – Vi vet ikke at vi har svaret før vi har stilt spørsmålet, sa Tom Tiller.

For oss som deltar fra Dyrøy er tida vi får sammen med refleksjonsgruppene svært verdifull. Gruppene er satt sammen av mellomledere på tvers av profesjoner og fag. Her oppstår de virkelig gode diskusjonene, her stilles de interessante spørsmålene – og her oppnås selvinnsikt. Hvis noen føler at de ikke er kompetent til å fylle rollen som leder, er det i refleksjonsgruppene de kan bli komfortable og gjenfinne selvtilliten og tryggheten. Å utvikle nye løsninger sammen med andre ledere, eller sammen med brukere, innbyggere og partnere, er veien å gå. Det blir spennende å se om Harstad kommune klarer å videreføre refleksjonsgruppene etter at foredragsrekka er over. Det er nok der den virkelige gevinsten av lederprogrammet ligger.

Image: Arvind Balaraman / FreeDigitalPhotos.net

Den store båra på tysk

Den store båra på tysk.

Arvid Hanssens roman «Den store båra» fra 1980 ble i vinter utgitt på tysk med tittelen «Die Grosse Welle». Oversettelsen er gjort i tilknytning til prosjekt Ekko, et treårig kulturprosjekt som skal bidra til videre utvikling av dokumentasjonssenteret. Romanen er trykket som paperback-utgave og kan kjøpes gjennom henvendelse til dokumentasjonssenteret på mail eller telefon.

Nylig ble boka presentert i den største bokhandelen i Franken (Tyskland) av Marion Böhm (47), som nylig var på besøk i Dyrøy sammen med datteren Sina. Marion kommer fra Neustadt og har planer om å flytte til Midt-Troms med sin familie og sin bedrift. Da hun besøkte oss i april ble hun kjent med forfatterskapet til Arvid Hanssen, og slik ble det til at hun hadde høytlesning fra «Die Grosse Welle» i Tyskland.

Den tyske avisa Fränkische Landeszeitung har trykket en artikkel som vi her gir et lite utdrag fra: «I 20 år har landet med fjord og troll vært familien Böhms eneste reisemål. Likevel ønsket forretningskvinnen – i familiebedriften arbeider 15 personer – mer. Naturen, menneskene, havet og kulturen verdsetter hun mer og mer for hvert år. […] Hun liker levemåten i Norge. «Der blir ikke alt gjort til et problem», mener hun. Hobbyene sine, matlaging og fisking, vil hun også dyrke i Norge. Familien søker en langvarig tilværelse i yndlingslandet sitt. […] Men først lærer mor og datter norsk. Dessuten dukker hun ned i den norske litteraturen. Slik har hun blitt kjent med sønnen til en norsk forfatter, og en av hans bøker har hun presentert i en bokhandel i Neustadt.»