En aktiv landbruksproduksjon er viktig for lokalsamfunnet!

Beitedyr er et trivelig og viktig innslag i distriktene. Store utmarksbeiteressurser utnyttes, dyra holder kulturlandskapet vedlike og sauedrift skaper aktivitet og mulighet for tilknyttet næringsvirksomhet på bygda.

I Dyrøy kommune har sauebønder organisert seg i Dyrøy beitelag. Her samarbeider de systematisk for en god og effektiv drift på de flotte utmarksbeitene på Dyrøya og kommunens fastland gjennom flere prosjekter. I år som i fjor skal sauene gå slipskledd i fjellet. 

Slipskledde sauer

– Jeg har hatt merking på sauen i alle år, men dette med slipsene forenkler saken veldig. Alle tiders at man kan se på lang avstand hvor mange lam sauen skal ha, sier sauebonde Jarl Myrholt i Dyrøy. Også i år oppfordres turfolk i kommunen til å følge litt med sau og fargen på slipsene som forteller, hvor mange lam sauen skal ha med seg. Rødt = 0 lam, blått = 1 lam, gult = 2 lam og grønt = 3 lam – akkurat som i fjor.

-Dette er en flott måte å bidra til lokalmatproduksjon i kommunen vår, sier Ragnvald Tollefsen som er landbruksansvarlig i Dyrøy. Og han får skryt av Jarl Myrholt. – Det er egentlig Ragnvald sin fortjeneste at vi har fått til en så systematisk bruk av slips her i Dyrøy beitelag, sier han.

Turfolk som ser sau der slipsfargen ikke stemmer overens med antall lam, kan varsle bonden. Dermed håper man å kunne finne eventuelle syke eller døde lam så tidlig at dødsårsaken kan slås fast. Som takk for innsatsen får alle som varsler et lodd på trekning av et fenalår. – Vi håper at dette også bidrar til at folk flest får en bedre forståelse av det sauebøndene jobber med hele året, sier Ragnvald Tollefsen. – Dette har betydning utover selve sauenæringen også. Dyrøymat mottar og foredler Dyrøylammene til flotte varer, her snakker vi om meget kortreist mat.

Byråkrat inntar Børingen

I år er det ikke bare sauene og lammene som skal til fjells. Også Gøril Einarson fra Fylkesmannens miljøvernavdeling skal «på beite». Dyrøy beitelag har bestilt byråkraten til å gå en uke i fjellet Børingen for å følge med sauebesetningene som beiter i området. Det var i vår at tre ansatte hos Fylkesmannen i Troms bestemte seg for å lære mer om det de vanligvis kun jobber med fra skrivebordet: Tap av sau på beite. Dermed tilbød de seg til å være en uke på utmarksbeite hos tre ulike sankelag i Troms. Det var rift om de tre byråkratene og Dyrøy beitelag var en av de heldige som fikk napp. – Jeg har jobba litt med å selge inn Dyrøy og Børingen, og tror at Gøril kommer til å få en kjempeuke i fjellet hos oss, sier Jarl Myrholt, og legger til: – Det er veldig positivt for oss at de som vanligvis sitter på andre sida på bordet, ønsker å komme til oss personlig for å se på forholdene. Det setter vi veldig pris på!

Børingen sett fra Myrholt gård_bilde av Oddny Asbøl

I dette området skal både sau og en byråkrat på beite i år. Gøril Einarsson fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Troms kommer til å tilbringe en uke i dette fjellet for å følge med sauene til Jarl Myrholt og hans kolleger på Espenes. Bilde: Oddny Asbøl, Troms landbruksfaglig senter.

Saga fra Island peiler sau på Dyrøya

Det er flere som er å finne på fjellet i sommer. På Dyrøya er Saga Svavarsdottir i full sving med å «peile sau» på Dyrøya. De som husker tilbake til siste Fårikålfestival, husker kanskje også at landbruksansvarlig Ragnvald demonstrerte peiling av han Ullrik som var utstyrt med en radiobjelle.

Dersom et dyr ikke beveger seg på noen timer, kan det bety at dyret er dødt, og bjella vil sende ut signaler og kan peiles. Dermed kan en spore opp det aktuelle dyret tidlig for å fastslå dødsårsaken. I tillegg til radiopeiling gjøres det også ulike registrering før, under og etter beitesesongen.

Prosjektet ble initiert av beitelaget sammen med landbruksansvarlig Ragnvald Tollefsen i Dyrøy kommune. De fikk faglig bistand fra Bioforsk Nord Tjøtta. Her jobber forsker Inger Hansen, som har opparbeidet seg stor erfaring med de såkalte tapsundersøkelsene gjennom tidligere oppdrag. På slutten av sesongen håper man å få dokumentert tapsårsaker for sau på Dyrøya. – Det kan hende at rev og ørn er synderen, men noen ganger avslører en slik systematisk tapsundersøkelse at det ligger andre årsaker bak. Og det er først når vi kjenner tapsårsaken at vi kan sette inn de riktige mottiltak, sier Ragnvald Tollefsen.