Hva betyr utmarka for lokalsamfunnet?

Nord-Norge byr på store utmarksressurser, og beite i utmark er en viktig innsatsfaktor for landbruket i landsdelen. En næring som bidrar med en betydelig sysselsetting i tillegg til å utføre en av verdens viktigste oppgaver: Å produsere mat! I tillegg til å produsere mat er landbruket på flere vis en viktig aktør innen lokalsamfunnsutviklingen.Sau på LysheiaLevende bygder der inn- og utmark er i bruk, skaper mer attraktive lokalsamfunn. Arrangement som Fårikålfestivalen, arrangert i 2012 for 5. gang i Dyrøy, viser at tilstedeværelse av landbruket fyller folk med stolthet. På samme tid legges det ned gårder i rask tempo. Fra nå av og utover vil dette ikke bare føre til en reduksjon av antall bruk, men også av areal i aktiv drift og antall dyr. Samtidig byr utmarka på store immaterielle verdier for folk uten direkte tilknytning til landbruket, for eksempel i rekreasjonsøyemed.

Hvordan legger man til rette for en fremtidsrettet, moderne beitebruk samtidig som andre, økende interesser innen bl.a. turisme og fritid ivaretas på en god måte? Det som kan virke som et landbruksfaglig spørsmål angår i virkeligheten alle som jobber med lokalsamfunnsutvikling og bolyst, ja alle som bor på bygda.

Dyrøy kommune v/Dyrøyseminarsenteret KF er innleid til prosjektet «Beitebruk i utmark» i regi av Fylkesmannen i Troms, for å jobbe nettopp med denne tematikken. Prosjektet er delt inn i tre arbeidsområder, der Dyrøy kommune har ansvar for å få beitebruk inn i kommunalt planverk i kommuner i Troms. Målet er å dokumentere beitebruk, bidra til å synliggjøre verdiskapingen av denne og øke forståelse for beitenæring hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring.

Mer om prosjektet kan du lese på FB-siden til «Beitebruk i utmark». En egen nettside er også under utarbeiding.