Vi vil leke! I samfunnsdebatten.

Debattinnlegg i Nordlys 21 09 12 av Egon Holstad

Nordlys etterlyser forskere i dagens kommentar, fredag 21.september. Journalist Egon Holstad etterspør vilje fra UiTs mange akademikere til å delta i  samfunnsdebatten. Han retter en kritisk pekefinger til de. Nei, til oss. Til meg! For jeg har jo fått tittelen forsker når jeg har startet på en doktorgrad ved nettopp UiT. Kommentaren i Nordlys treffer meg. Journalisten har rett, eller i alle fall mye rett. Jeg kan ikke lengre skjule meg bak, eller rette kritikken mot noen andre enn meg selv. Som forsker vil jeg la min stemme høres i debatten. Hvordan?

Vi vil og kan!

Om en vil, må det vises. Ord blir meningsløse om det ikke setter spor. I følge journalist Holstad må vi være aktører i den offentlige debatten som påvirker og former framtidas samfunn. Er det ikke nettopp det som er forskningens oppgave? Gi innspill, reflektere, dele synspunkter, vise til forskning – alt på en slik måte at «folk» blir engasjerte og inspirerte.

På side 3 i herværende avis, dvs Nordlys, tilbys til stadighet «spalteplass til  kapasiteter fra byens akademiske miljø, men jeg kan ikke huske sist et innlegg her genererte noe som ligner en debatt. Artiklene er ofte søvndyssende allerede i overskrift og ingress» (Egon Holstad, 21 09 2012).

Jeg lurer på om kronikken på side 3 den  9. april 2011 var like søvndyssende? Det var riktignok ikke en forsker, men en minister som spilte opp til debatt der. Kronikken viste til stedsuavhengig arbeid og Dyrøyseminarsenterets satsing på «å utvikle kompetansearbeidsplasser basert på moderne teknologi» – også med bilde. Det er i dette feltet min doktorgrad skrives.

Når jeg googler «stedsuavhengig arbeid», dukker det opp mange treff, faktisk over 1500. Ved nærmere ettersyn, ser jeg at svært mange i starten har adresse Dyrøyseminarsenteret. Det skyldes at Dyrøyseminarsenteret har en bevisst publiseringsstrategi om å være tilstede i mediebildet. Skal en påvirke, tror jeg det er viktige å debattere både i tradisjonelle og sosiale medier. Kan mange hundre googletreff være en indikasjon på at vi lykkes? Andre kommuner / organisasjoner dukker også opp, som for eksempel Vesterålen, Salangen, Rennebu og Distriktssenteret. Jeg tror at også de er med å leke i samfunnsdebatten.

Mange lekeplasser

Publisering av kunnskap kan være et viktig grunnlag for debatter. Lekeplassene der diskusjonene foregår er mange. Det fins flere enn Nord-Norges største avis. Kanskje Egon og Nordlys bør være sjølkritiske der de også spør selv om Nordlys alltid er en så interessant kanal for debatter. Hvilke grep bør avisen gjøre for å få med flere lekekamerater? Alle vet at det er viktig å bli inkludert i leken. Journalister har en viktig oppgave med å lete opp nye forskere og nye stemmer. Kanskje både avisleseren og de med klippekort på side 3, kronikksida i Nordlys, trenger en pause? Nordlys, både med redaktører og journalister, oppfordres til å ta en intern debatt.

Selv om  stedsuavhengige arbeidsplasser har en bevisst strategi om en offensiv formidling og publisering både på nett og i andre medier, trenger det likevel ikke å fortelle at vi er aktuelle.  En egen blogg formidler resultat, ei egen nettside inneholder fagstoff og også med et forum for diskusjon. Vår twitterkonto og facebookside er også bidrag i samfunnsdebatten. Når tv-ruta fanger ny kunnskap, da har en i alle fall nådd mange, – eller hva tenker du, Egon Holstad?

Samspilleken

En relativt fersk utgreiing, (NOU 2011:3) «Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet», har flere treff på «stedsuavhengige arbeidsplasser». Det samme gjelder RDA (næringsrettede midler til regional utvikling) sitt handlingsprogram for 2012-2013. Mange millioner skal deles ut til utvikling i Nord-Norge. En hovedstrategi for «økt kompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktis» er nettopp å utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser.

Hvorfor skriver jeg dette? Er det noe samspill her? Meningsutveksling uten flere aktører har liten hensikt. Vi ønsker å være lagspillere. Dyrøyseminarsenteret tok selv initiativet til å møte sekretariatet for RDA for å fortelle om stedsuavhengige arbeidsplasser. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte oss på besøk til Oslo. En forsker og en prosjektleder reiste. Vi fortalte og debatterte. Deler av kunnskapen i forstudien til «stedsuavhengige arbeidsplasser» kom på trykk i en offentlig utredning (NOU 2011:3) og har dermed bidratt til politiske føringer.  RDA har nylig (juni 2012) laget sitt handlingsprogram (2012-2013) der utvikling av moderne stedsuavhengige arbeidsplasser er en sentral strategi. Nord-Norges største avis har vel ikke ei oppfatning om at det bare er en måte å leke i samfunnsdebatten? Det er sikkert fint å leke alene, men når en leker i lag har en det artigere.

Tør jeg?

Det er lett å la dokumenter og papirer bli et filter som ikke åpner for debatt. Kanskje kan det lukke viktig meningsutveksling. Er det slik at noen kronikker i Nordlys stopper debatten i stedet for det motsatte? Forskning skal ut til folket. Hvert år, faktisk nettopp i disse dager, går årets forskningsdager av stabelen. Målsettingen er klar; forskere skal både skape begeistring og forståelse for forskning og samtidig formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

Som ny forsker får jeg mange muligheter. I går ringte en journalist fra Nordlys. Avisen som etterlyser forskere i samfunnsdebatten, ønsket intervju med tre nye forskere – og en av dem var meg. For få minutter siden var Troms Folkeblad på besøk. Og senere i uka får jeg mulighet til å presentere mitt prosjektnæringslivsdagen på Finnsnes. Jeg hopper i det. Litt yr, litt nervøs, litt som en unge. For egentlig har jeg veldig lyst til å være med å leke. I samfunnsdebatten.