Mange ungdomsråd med uklart mandat

Det er ikke gitt at barn og ungdom får den makt og medvirkning de fortjener. Snarere tvert imot.

Bjarne Dæhli har sittet i utvalget bak den offentlige utredningen «Ungdom, makt og medvirkning» som kom ut i fjor. Hans oppdrag har vært å finne ut hvordan norske kommuner, ja rett og slett det norske samfunnet, legger til rette for at ungdom medvirker og deltar i samfunnsutviklingen rundt seg. I dag deltok han på Dyrøyseminaret gjennom videokonferanse fra Oslo.

Tre hovedkanaler

− Det er ikke noe kontroversielt at barn og unge skal bidra til å forme sin egen hverdag. En rekke frivillige organisasjoner tilbyr en kanal, gjennom fritidsaktiviteter og politisk virksomhet. Så har vi skolen, ungdomsrådene og vi har valgkanalen. Men hvorvidt du har reell medvirkning handler om mulighetene du får, gjennom organisasjoner, ungdomsråd eller andre møteplasser, og det handler om hvilke holdninger du møter fra samfunnet rundt deg, forklarte Dæhlie.

Faktum er at rettighetsterrenget for de unge er så uoversiktlig at unge ofte ikke får deltatt på den måten de har krav på. Og at holdninger blant de som skal gi ungdom en arena ødelegger for ungdommens reelle medvirkning.

 

Bjarne Dæhli ga den reelle statusrapporten for ungdoms makt og medvirkning.

Kun en reell kanal

Dæhlie dro en evaluering av samtlige arenaer NOU’en drøfter:

− For eksempel har ungdom mulighet for å påvirke gjennom organisasjonene, korpset, idrettslaget eller gjennom andre medlemskap. Men mange organisasjoner har ikke spesielt fokus på at medlemmene skal påvirke og styre organisasjonen. De rekrutterer i tillegg veldig skjevt, gjerne kun fra det samme sosiale lag som dem selv, med det resultat at mange grupper ungdommer ikke er å finne i slike frivillige organisasjoner.

− På skolen er det mulig for ungdom å påvirke for de som aktivt velger å benytte seg av den muligheten. Men de fleste gjør ikke det. Skolens demokratioppdrag er drøftet i NOU’en, og den generelle konklusjonen blir at skolen er god på det teoretiske rundt medvirkning, på å forklare hvordan det skal fungere. Men de er ikke så flinke til å praktisere dette i praksis. De får ikke elevene til å bidra i opplæringen i skolemiljøet.

− Når det gjelder ungdomsrådet er svaret på om ungdom har medvirkning utvetydig ja. Her er det mulig å påvirke. Forutsatt at kommunen ønsker det. Men ofte er prosessene dårlig lagt opp og forankringen inn i resten av kommunen er dårlig. Kommunene bruker ikke ungdomsrådet som en premissleverandør inn i resten av organisasjonen. Kun 16 prosent av kommunene oppga at de dro med ungdommen aktivt. Bare 18 prosent mente ungdommen ble hørt, men paradoksalt nok mente 3 av 4 kommuner at ungdom hadde innflytelse i kommunale beslutningsprosesser fortalte Dæhli fra undersøkelsene i rapporten.

Dæhlie og NOU’en konkluderer med at det er et betydelig potensial å ta i bruk virkemidler for å få ungdom mer med. Dessuten er unge er engasjert om de får muligheten til å delta på en meningsfull måte.

− Et uklart mandat til ungdomsrådet er problematisk, da kommer det ikke klart nok fram hva ungdomsrådet er til for. Mange har ungdomsråd for ungdomsrådets skyld, og bruker det kun på enkelte saker. Sjelden bruker ungdomsrådet på foreksempel tema innen helse og skole.

− Man går dermed glipp av ungdomsrådet som kanal og bidrag til å utvikle stedet lokalt. Nå er tiden kommet til å si at alle kommuner fortjener et ungdomsråd for å skape en bedre kommune, sa Bjarne Dæhlie.