Lite kunnskap om hvor reell medvirkning de unge har

Inga Maria Skavhaug ved Kompetansesenteret for Distriktsutvikling har sett nærmere på hvordan ungdom involveres på fylkeskommunalt nivå.

Inga Marie Skavhaug har sett nærmere på hvordan fylkeskommunene slipper ungdommen til.

På mange måter er hun fortsatt i researchfasen og er en av de mange som gleder seg til dialogen og debattene som er en viktig del av Dyrøyseminaret. I dag delte hun noen av funnene som Norsk institutt for by- og regionforskning har gjort i rapporten «Ungdom og lokal samfunnsutvikling».

− Vi har en formening om at ungdom deltar i samfunnet på lokalt og regionalt nivå, men det finnes lite samlet kunnskap om hvordan ungdom medvirker og hvilke initiativ som faktisk eksisterer, sa Skavhaug.

Skavhaug og hennes kolleger har satt fokus på fylkeskommunene. Etter en undersøkelse av hele landet valgte de å se nærmere på hva som har vært gjort i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland.

− Alle disse fylkeskommunene har en fane for ungdomssatsingen sin allerede på forsiden av hjemmesiden.

Blant funnene som er gjort er at 12 av fylkene våre arrangerer en årlig storsamling, et «Ungdommens fylkesting»

Av hovedfunnene forskerne har gjort, kunne hun liste opp følgende:

Det er behov for kunnskapsdeling. Suksessen avhenger av hvilke aktører som bidrar. Involveringen bør skje på ungdommens premisser. De fire casefylkene hadde alle særskilte satsingsfelt som kultur, arbeid og entreprenørskap, transport, elev- og lærlingeombud.

Og ikke minst: Politikernes holdning og praksis er viktig.

− Møre og Romsdal hadde ved siden av Ungdommens fylkesting et Ungdomspanel. Dette var ni representanter valgt av Ungdommens fylkesting som blant annet hadde som oppgave å årlig dele ut 150.000 kroner til aktiviteter for unge i fylket, det vil si alternative prosjekter som ellers ikke ville fått støtte. Møre og Romsdal hadde også satset stort på en egen side for unge som var satt som åpningsside på elevnettet i fylket. En side hvor de unge selv hadde innflytelse på innhold, design og bruk.

− Trivsel på hjemstedet og medvirkning trekkes fram av unge når de selv skal definere hva som skal til for å bli værende. Og for å bli må de få mer informasjon om hvilke muligheter som faktisk finnes i hjemfylket, rapporterte Skavhaug.

Les mer mer i rapporten «Ungdom og lokal samfunnsutvikling» som ble publisert av NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) i august.  http://www.nibr.no/no/aktuelt/ungdom-og-lokal-samfunnsutvikling.aspx