Demokrati på skolen

Forrige uke besøkte vår internship Liss Mirjam Stray Rambo elevene på Elvetun ungdomsskole for å snakke om tema demokrati og hvordan de unge kan få mest mulig ut av det som skjer under Dyrøyseminaret.

Liss Mirjam skal blant annet gjennomføre en undersøkelse blant ungdom i Dyrøy, der intensjonen er å utvikle kunnskap om hvordan ungdom opplever og tenker rundt sin tilhørighet, deltagelse og innflytelse i lokalsamfunnet.
• Hvordan opplever unge selv sin innflytelse og mulighet til innflytelse?
• Hva er ungdom opptatt av?
• Hva slags innflytelse/medvirkning får man gjennom elevrådet og ungdomsrådet? Andre deltagelseskanaler.

Demokratiundervisning på ungdomstrinnet på Elvetun skole med Marit A. Espenes (t.v.), lærer Wenche M. Hermansen og Liss Mirjam Stray Rambo. Foto: Turid Andreassen.

Påvirkningskraft
Vi snakket om temaer for undersøkelsen og om demokrati generelt. Hva slags kanaler finnes for deltakelse og hva er egentlig skolens rolle i den «politiske oppdragelsen»? Demokratiet forutsetter et opplyst folk – der alle har like muligheter for å tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter, og til å utvikle politisk dømmekraft. Vi vet at skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men man vet lite om hvordan denne oppgaven faktisk løses i praksis. Diskusjonen gikk rundt elevråd og ungdomsråd, og hva man faktisk kan være med på å påvirke gjennom å engasjere seg. Elevene stilte spørsmål om man hadde reell påvirkningskraft?

Nye måter å delta på?
Å være en medborger er ikke noe som starter når man når en viss alder, unge medborgere i et lokalsamfunn skal også høres, fra sitt perspektiv. Ungdom deltar aktivt i politikk og samfunnsliv, men ofte på måter de kanskje ikke selv opplever som «politiske». Det digitale medborgerskapet, altså de sosiale mediene, beskrives som en ny måte for deltakelse og mobilisering som gir unge mer mulighet til makt. Ungdom er kanskje flinkere til å utnytte mulighetene sosiale medier gir, i større grad enn den voksne befolkningen. Det at så mange unge er på internett og forskjellige sosiale medier betyr at de raskt kan mobiliseres, og at de raskt kan mobilisere andre. Et par positive trekk ved sosiale medier er at deltakelsen ikke er stedbundet, alle kan delta uavhengig av hvor de bor.

Innflytelse
De sosiale mediene er også demokratiserende. Man behøver ikke være flink til å snakke for seg, eller kunne alle formelle møteregler og prosedyrer for å delta. Samtidig er hva slags innflytelse det digitale medborgerskapet gir ungdom, fortsatt et åpent spørsmål. De sosiale mediene er også viktige for mobilisering til demonstrasjoner og aksjoner i den fysiske verden. Det er også et viktig poeng at engasjement gjennom aksjoner og andre uformelle former for deltakelse – ikke kan erstatte deltakelsen i tradisjonell politikk, dersom folkestyret skal opprettholdes. Det kan se ut til at denne formen for deltakelse kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, tradisjonell politisk deltakelse.

Mer om hvordan ungdom deltar i samfunnsdebatten og hva som påvirker deltakelsen får du på Dyrøyseminaret – programmet finner du her!