Vil ikke «berge» hjembygda

Ragnhild Dalheim Eriksen er uendelig glad i hjembygda si. Men hun frykter at forventningene om at ungdommen skal «flytte hjem» skaper et press som er ødeleggende for identitetsfølelsen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Ragnhild Dalheim Eriksen mener det ikke bare er hjemstedet som skaper identiteten din, og at det er viktig å stimulere hele spekteret av identiteter. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Jeg har lenge visst med meg selv at jeg sannsynligvis ikke kommer til å flytte hjem til Storfjord. Det har gitt meg et stikk av dårlig samvittighet, for jeg har hele tiden hatt ønske og behov for å bidra til lokalsamfunnet, forteller hun.

Konstruktivt
For hennes egen del har samvittigheten ført til et konstruktivt ønske om deltakelse. Derfor har hun tatt aktivt del i frivillighetsarbeid i hjemkommunen. Ikke minst gjelder dette arbeid med urfolksfestivalen Riddu Riddu, der hun i flere år har vært festivalleder og dermed har jobbet bevisst med identitet.
– Deltakelse er viktig, og det er berikende. Og min egen motivasjon for deltakelse finner jeg i kjærligheten til hjemplassen og ærbødighet til egen identitet, sier hun, men legger altså likevel ikke skjul på at dårlig samvittighet på ett tidspunkt også fungerte som drivkraft.
Men det er slett ikke gitt at dårlig samvittighet skal fungere konstruktivt. I verste fall kan forventningspress og samvittighet bidra til å øke avstandene.

Destruktivt
– Hvis vi etablerer en forventning om at ungdom etter endt utdannelse må flytte hjem for å «berge» hjembygda, tror jeg vi skaper et press som kan virke mot sin hensikt. Hvis unge jenter blir gitt direkte ansvar for forgubbing og bygdedød, så tror jeg absolutt ikke vi skaper noen positiv motivasjon, sier hun.
Identitet i seg selv, er derimot positivt, og identitet handler ikke bare om følelsen av tilhørighet til et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter jeg ønsker å ta vare på. Jeg kommer fra Elvevoll i Storfjord. Jeg er jente. Jeg er sjøsame. Og – kanskje først og fremst – så er jeg nordlending. Jeg er oppvokst på bygda, og føler derfor sterk gjenkjennelse til andre nordnorske bygdesamfunn, sier hun.
I en globalisert tidsalder, der vi alle er gjort til verdensborgere, er det etter hennes mening viktig å stimulere alle disse identitetene.
Det viktig at vi gis mulighet til å vise at vi setter pris på de verdiene bygdesamfunnene representerer. Det er nemlig mange måter vi kan bidra på, også vi som ikke flytter hjem, sier Ragnhild som du kan høre mer fra på Dyrøyseminaret 18. september.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.