Ubekvem med forventningene

Viljar Hanssen (18) erkjenner at det stilles høye forventninger til 22. juligenerasjonen.

Tekst: Skjalg Andreassen

Professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø nøler ikke med å omtale dagens ungdom som 22. juligenerasjonen, som han mener representerer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet. Viljar Hanssen som du kan møte på Dyrøyseminaret, er ikke helt bekvem er alle forventningene som stilles.
– Jeg opplever at ungdom blir tatt på alvor, og at mange i eldre generasjoner har fått øynene opp for at det finnes fantastisk mye flott ungdom. Det er utrolig bra! Men som ungdomspolitiker føler jeg samtidig at det politiske forsvinner i det emosjonelle rundt alt det som skjedde på Utøya 22. juli. Dét er ikke like bra. Jeg er utålmodig. Jeg vil videre nå, sier han i et intervju i magasinet FLYT.

Viljar Hanssen vil videre, og er lei av å bli omtalt som «offer». Du kan møte Viljar på Dyrøyseminaret i høst. Foto: privat

Lei av offerrollen
Han ble selv skutt ikke mindre enn fem ganger på Utøya 22. juli. Han svevde lenge mellom liv og død, og går fortsatt langs en lang vei for å komme tilbake til en normal hverdag.
Men Utøya-offeret Viljar er lei av å bli omtalt som «Utøya-offeret Viljar».
– Jeg tror ingen av oss ønsker å bli sett på som ofre lenger. Vi vil bidra, slår han fast.
– 22. juligenerasjonen er etablert som begrep, og den første ungdomsgenerasjonen siden krigen som omtales positivt?
– Ja, det er jo utrolig artig, men jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige. Noen av oss var der som dedikerte og ambisiøse ungdomspolitikere, mens mange tross alt først og fremst var der for å ha det gøy, påpeker han.
– Men hvordan opplever du selv at det stilles så store forventninger til generasjonen din?
– Dét er et godt spørsmål. Hvis vi begrenser oss til den politiske innsatsen, så synes jeg for egen del at det er helt i orden at forventningene er høye. Jeg liker at det stilles krav til meg og den jobben jeg skal gjøre, og jeg trives under en slik form for press. Men jeg har større problemer med å forholde meg til at det stilles forventninger til hvordan vi skal opptre som mennesker, at vi skal være sterke og spesielt gode som mennesker. Det er jo ingen av oss som har bedt om å bli tildelt en slik rolle, påpeker han.

Jeg tror vi skal være varsom med å sette en hel generasjon i samme bås. Selv vi som var på Utøya sammen, er tross alt veldig forskjellige

Først og fremst politisk
Med tanke på det som skjedde i fjor sommer, synes han ikke det er kontroversielt å betegne 22. juligenerasjonen som en politisk generasjon, og mener det heller ikke burde være vanskelig å begrense vurderingene av ham og alle de andre på Utøya til det politiske.
– Det er jo ungdomspolitikere vi er! Og angrepet 22. juli var et politisk motivert angrep på Norge – på demokratiet og på en politisk organisasjon. Jeg tror ikke vi skal glemme akkurat dette, mener han.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.