22. juli-generasjonen endrer det meste

Alle ønsker å tiltrekke seg ungdom. Men dagens norske ungdom skiller seg ut i historisk sammenheng. – 22. juli-generasjonen vil prege oss lenge, kanskje for alltid, mener Kjell Arne Røvik.

Tekst: Skjalg Andreassen

Røvik er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har ved flere anledninger vært tilknyttet Dyrøyseminaret, og mener det ikke lenger er noen tvil om at «22. juli-generasjonen» har befestet seg som et varig begrep.

Professor Kjell Arne Røvik nøler ikke med å omtale dagens ungdom som 22. juligenerasjonen, som han mener representerer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.


Fire grunner
– Det mangler jo ikke på begreper som knyttes til ulike generasjoner av ungdom. Men i dette tilfellet snakker vi om et begrep og en identitet som sannsynligvis vil bli stående historisk – og dette har minst fire grunner, mener Røvik.
Årsak/virkning: – 22. juli-identiteten kan dels analyseres som et årsak/virkning-forhold. Jo sterkere årsaken er, jo mer massiv og langvarig blir virkningen, og vi kan vel knapt finne noen mer kraftfull påvirkning av en hel generasjon enn nettopp terroranslaget og massedrapene den 22. juli.
Identitet:– Ungdom viser generelt både evne og vilje til å identifisere seg med hverandre i sin generasjon. 20-åringer som aldri har vært på Utøya og aldri har ansett seg aktuelle for medlemskap i AUF, kan likevel meget vel identifisere seg med ofre og overlevende fra 22. juli. Slik kan det skapes bevissthet om- og identiteter rundt en «22.juli-generasjon».
Kommunikasjonsevne: – Mange av de overlevende etter Utøya har meget gode ferdigheter når det gjelder å kommunisere, og er i stand til å formidle sine historier godt og detaljert. Disse kommunikasjonsferdighetene skiller 22. juli-generasjonen klart fra tidligere generasjoner. Ta krigsgenerasjonen, for eksempel: Under og etter andre verdenskrig skulle man ikke nødvendigvis formidle alt man hadde erfart og visste. En annen forskjell på 22.juli-generasjonen og krigsgenerasjonen er dessuten at mange av de norske krigsforbryterne ble henrettet som del av rettsoppgjøret. Ugjerningsmannen etter 22. juli skal derimot leve videre i mange, mange år – et liv som vil falle sammen med livene til 22. juli-generasjonen. Det vil bidra sterkt til at vi i de neste 70-80 år vil ha sterke og klare tidsvitner til terrordåden. Vi vil derfor bli sterkt påminnet om 22. juli-generasjonen i overskuelig framtid.
Fellesarena: – For at en felles generasjon skal fremstå med en felles identitet, kreves en felles arena, og dét har 22. juligenerasjonen. Mange av dem står for eksempel ved begynnelsen av et langt utdanningsløp der de skal tilbringe mange år sammen med andre i samme generasjon. Det er lenge igjen til de skal splittes opp og fordeles i et arbeidsliv der de skal blande seg med kolleger fra mange ulike aldersgrupper.

Første positive generasjon

Det mangler ikke på karakteristikker når ulike ungdomsgenerasjoner skal beskrives, og nær sagt alle generasjoner er beskrevet i negative termer – frem til 22. juli-generasjonen.
– Ja, bevares. Det er ikke lenge siden vi omtalte dagens 20-åringer som «slappis-generasjonen» eller «curlinggenerasjonen». På 90-tallet hadde vi «ironigenerasjonen», på 80-tallet «jappene», som bare tenkte på seg selv. Vi kan neppe hevde at noen av disse merkelappene på ungdomsgenerasjonene er positive, bemerker Røvik.

Ungdom viser generelt både evne og vilje til å identifisere seg med hverandre i sin generasjon

Listen strekker seg tilbake helt til 50-tallet og «Rock-rebellene», «68-generasjonen», «hippie-generasjonen», «dessertgenerasjonen» eller «punk-opprørerne».
– Har vi – som samfunn – noen gang omtalt ungdom positivt?
– Nei, hvis vi skal finne noen ungdomsgenerasjon som er blitt møtt med respekt og beundring fra samfunnet, så må vi tilbake til krigen, og de ungdommene som den gang kjempet som soldater eller som motstandsfolk, mener Røvik.
– Men går det uten videre an å si at 22. juligenerasjonen er en politisk generasjon, utover de med klare politiske roller?
– Ja, i utgangspunktet mener jeg vi må kalle 22. juligenerasjonen for en politisk generasjon. De er definert i politiske termer, de preges av bevisste holdninger og de demonstrerte i etterkant av terroranslaget en form for politisk oppvåkning, ved at mange meldte seg inn i ulike ungdomspartier, sier Røvik

Usunne forventninger
Han er likevel usikker på hvordan dette engasjementet vil gi seg uttrykk på lang sikt.
– Betyr den politiske oppvåkningen at de vil bli mer politisk aktiv? Vil de bruke stemmeretten sin i større grad enn tidligere generasjoner? Slike spørsmål er det faktisk fullt mulig å finne svar på, gjennom studier, påpeker han.
– Samfunnet har demonstrert en entydig positiv holdning til 22. juligenerasjonen. Risikerer vi å skape forventninger til denne generasjonen som ikke er mulig å innfri?
– Det vil vise seg etter hvert. Men vi har jo allerede skapt noen forventninger til reaksjonene i etterkant av 22. juli, ved at vi som nasjon skulle møte angrepet med mer kjærlighet, åpenhet og demokrati. Det har ikke vært rom for raseri og sinne i tiden som har gått. Dette har jo gjort sterkt inntrykk på verden rundt oss, men jeg er usikker på om det bare er klokt å ikke tillate naturlige følelser som sinne og raseri også, mener han.

Fakta:

Dyrøyseminaret 2012

  • Dyrøyseminaret arrangeres i år 18.-19 september.
  • Tema for årets seminar er «Ungdoms makt og medvirkning i utviklingsarbeid.»
  • Det er åttende gang seminaret arrangeres. I løpet av denne tiden har Dyrøyseminaret utviklet seg til å bli et av landets viktigste møtesteder for politikere, byråkrater, prosjektledere og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling og distriktspolitikk.