Ordets makt

Hva signaliserer vi til verden når vi snakker om desentralisert utdanning? Eller fjernarbeid?

Uten å blunke plasserer vi oss selv i periferien. Stedsuavhengig-prosjektet er inne i et nytt prosjektår og en ny fase der vi stadig oftere reflekterer over begreper og teorier – eller mangelen på teorier – som kan beskrive det vi jobber med. Et søk i Google Insights på ordet stedsuavhengig viser at det ikke er ofte i bruk, selv om det stadig blir mer brukt. Ord som vi kunne sammenligne oss med, men som egentlig ikke beskriver det samme, som hjemmekontor og fjernarbeid, er heller ikke ord som det ofte søkes etter.

Sentrum eller periferi? Vi kan bidra til å plassere oss selv sentralt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Renjith Krishnan

I teoriene rundt oppbygging av nettsider og synlighet på søkemotorer, framheves det hvor viktig det er å bruke de ordene som brukeren (kunden) søker etter. Er du sulten, søker du etter «mat», ikke «sulten». Den samme runden har vi gått i arbeidet med å bygge opp et nettsted for «Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid», som lanseres i februar. Er «stedsuavhengig» det riktige ordet for oss? Undersøkelsene hittil har vist at vi har en unik mulighet til å fylle begrepet med innhold. Ingen har gjort det før oss.

Da vi begynte i 2009, snakket vi om stedsuavhengig arbeid. Siden har vi snakket oftere om stedsuavhengig tankegang. I det ligger både næring, læring og kultur. Å jobbe flere steder, studere mer enn ett sted og bo i to hus, er ikke uvanlig. Men vi vet ikke hvordan vi skal snakke om det. Dyrøyseminarsenteret har skrevet flere artikler om deltidsinnbyggerne, de som bor og deltar i vårt lokalsamfunn, uten at de har folkeregistrert adresse her. Hvordan ser vi på dem, og hvordan inkluderer vi dem gjennom atferd og språk?

Språket vårt er fullt av mening og verdier som vi kanskje ikke tenker over i det daglige. I kunnskapsbasert arbeid er det viktig å reflektere over ordenes makt. Vi er med på å befeste et tankesett gjennom å reprodusere ord som har vært brukt i lang tid. Distriktssenteret bruker ordene «desentralisert», «samlingsbasert», «nettbasert» (om studier) i denne artikkelen, skrevet av Distriktssenteret selv. «Stedsuavhengig» dukker også opp flere ganger. Mon tro om det er bevisste valg, eller tilfeldige?

Susan Halford, University of Southampton

Professor Susan Halford ved University of Southampton hjalp oss å reflektere rundt teoriene vi har, og teoriene vi mangler, da vi sist møttes. Hun beskrev flere utfordringer vi skal jobbe videre med. Mye handler om hvordan vi er med på å skape vårt lokalsamfunn, gjennom måten vi agerer på:

The (re)framing of Place:
– How to enable new understandings of place?
– Representation and documentation = the cultural making of place.

o Social media in the representation and documentation of place
o Making place visible
o Making place in place (in Dyrøy) and in networks that stretch across space (anywhere).
– Place made at the point of intersection between global, national and local processes

2. A critique of globalisation – technologies that enable global communication do not make place irrelevant as some ‘hyperglobalist’ theorists have suggested. The making of place on Dyrøy shows the continued importance of the local in a global context.

3. How do digital technologies used in this way change the meaning of core and periphery?

Vi er utrolig stolte over at professor Halford vil jobbe med oss, og vi ser fram til å holde et foredrag (web-seminar) for studentene hennes i faget Web science om en liten stund. Noen av masterstudentene skal også bruke Dyrøy som case i sine oppgaver.

9 replies
  1. arnfinn andersen
    arnfinn andersen says:

    Ord er makt.
    Desentralisert høyere utdanning. Hva signaliserer dette. At kompetansen man har sentralt ved høgskoler og Universitet er noe vi aller nådigst) kan dele med distriktene. Desentralisert høyere utdanning kom for å styrke kompetansen i «distriktene». Det ble satt av ekstra midler for øgskoler som ville utvikle slike tilbud. Nå er disse dreis slik at ulike høgskoler heller legger tilbud i andre byer for å få flere studenter og slik økte inntekter. Fokus på region kompetanseutvikling er borte.
    Kompetansearbeidsplassutvalget som la frem sin innstilling i fjor sier kompetanse skal være en drivkraft for vekst i hele landet. De ble best om å foreslå tiltak for å sikre rekruttering til kompetansearbeidsplasser i distriktene. Det er min klare oppfatning at dette må skje i en dialog med institusjoner for høyere utdanning som befinner seg og bevege seg i det landskapet man skal utvikle kompetanse til. Svaret er ikke Desentralisert utdanning eller flesible studier som baserer seg på at man sitter i et sentrum og deler med sistriktene. Nei den må basere seg på lokal kunnskap og kompetanseutvikling i en regional kontekst. Hva vi skal kalle barnet – ja si det – vi er fattige på ord som dekker dette. Idéer mottas med takk.

  2. Ingvill Dahl
    Ingvill Dahl says:

    Stedsuavhengig er et glimrende begrep! Og det er helt rett av Dyrøyseminarsenteret å utfordre både Distriktssenteret og andre til å være mer bevisste i begrepsbruken.
    I vår artikkel som blir omtalt i innlegget, bruker vi bevisst begrepet stedsuavhengig for å bidra til spredning av ordet. Så er vi nok mer ubevisste når vi bruker «desentralisert» om studier. Vi gjenbruker et begrep som universitet- og høgskolesektoren har laget for å beskrive de studiene som ikke fysisk er plassert på studiestedet. I artikkelen gir det dermed mening i den forstand at de fleste leserne da vil skjønne at det er nettopp slike studier vi mener. Jeg har selv jobbet ved en av landets minste høgskoler (Nesna)i den perioden disse begrepene ble skapt. Og fra studiestedet Nesna (med 1000 innbyggere) er altså studier som tilbys i Askim (15000 innbyggere), Mosjøen (9600 innbyggere i Vefsn), Brønnøysund (7700 i Brønnøy) desentrale. Det er med andre ord ikke helt slik som Arnfinn Andersen skriver, at høgskolens kompetanse «allernådigst deles med distriktene». Noen høgskoler er etablert i Distrikts-Norge, og flere av disse tilbyr også mange ulike stedsuavhengige studier. De er bare ikke klar over det selv fordi begrepet ikke er kjent for dem – ennå. Jeg tror dette vil endre seg fordi Dyrøyseminarsenteret har skapt et ord som jeg ser stadig flere forstår og tar i bruk. Og mange av høgskolene har ubrukte muligheter i å kombinere klasseromsaktiviteten på studiestedet med IKT- teknologien og skape stedsuavhengige studier i takt med utbyggingen av datafiber rundt om i landet.

  3. Torhild Lamo
    Torhild Lamo says:

    Ord er spennende! Og da må både vi på Distriktssenteret og andre ha tunga i rett munn. Hva heter barnet? Stedsuavhengig studie kunne nok vært et godt navn på noe av det vi etterlyser i den nevnte artikkelen fordi det vi etterlyser langt på veg er nettbaserte løsninger. Men kanskje bør vi bruke et annet ord på det som Ingvill Dahl beskriver også? Det som tradisjonelt blir beskrevet som desentraliserte studier er vel når man har lagt enkeltstudier til andre steder enn institusjonens hovedsete, dersom vi tenker ut fra sentralitetstankegang skulle vel høyskolen i Nesna, studiested Mosjøen (Vefsn har forøvrig 13 300 innbyggere…) være et sentralisert studie 😉 Uansett: Et bra begrep kanskje trengs?

  4. Ragnvald Storvoll
    Ragnvald Storvoll says:

    Kunnskap er stedsuavhengig.
    Dette er en faglig viktig debatt. Ikke bare for å finne ett begrep for å ramme inn nye tankemåter. Det handler om ny forståelse for hvordan læring skjer i en global verden der teknologien har opphevet tidligere tradisjonelle grenser. Vi trenger et helt nytt begrepsapparat. Denne debatten bør ha et demokratisk preg i den forstand at den likestiller sentrum og periferi.

    Unge mennesker henter den beste kunnskapen der den finnes. Det kan være en trussel for lokale universitet. Mange flere er globale borgere og tar studiepoeng både i inn og utland. Bedrifter får løst oppgaver over natta i andre deler av verden,- raskere, billigere, men først og fremst kvalitativt bedre. Innovasjon i utdanning og næring skjer i vår tid, og disse nye endringene språksetter vi med gamle begreper.

    Dyrøyseminarsenteret har også her igangsatt en viktig nasjonal debatt. Denne dialogen bør løftes videre og flere fagmiljø bør utfordres. Åpne dialoger bidrar til å sprenge nye grenser.

    Kan vi be om hjelp til et nytt begrepsapparat fra Universitetet i Tromsø? Er det næringsmiljø i nord eller i andre deler av Norge som har noe viktig å melde?

    Jeg ser fram til fortsettelsen.

  5. marit
    marit says:

    Tusen takk for alle konstruktive kommentarer! Jeg mistenker at denne diskusjonen vil leve videre og at den muligens fortjener en plass på neste Dyrøyseminar. Vi setter pris på at dere deler denne lenken med relevante personer og fagmiljøer, slik at flere kan bidra. En tanke: Hvordan passer begrepet «fleksible studier» inn i denne debatten? Fleksible spiller jo både på innholdet i studiet, tidsrommet man studerer i, stedet man studerer på, metoden/kanalene man bruker for å studere osv. «Fleksibelt arbeidsliv» er jo f.eks ikke så mye brukt, er det vel?

  6. Gro
    Gro says:

    Jeg synes det er spennende at dere bruker begrepet stedsuavhengig, det ligger en frihet i begrepsbruken. At man kan gjøre noe uavhengig av hvor man er. Ellers så må jeg bare si at jeg er veldig imponert over måten dere arbeider på,og hvordan dere bruker sosiale medier for å få fram budskap. Jeg tror vi er flere som kan lære av dere, både når det gjelder metodikk og innovativ begrepsbruk.

  7. Liv-Inger
    Liv-Inger says:

    Enig med Ingvill Dahl. Stedsuavhengig er et godt begrep. Det oppsummerer kjapt og greit det vesentlige poenget: dette studiet, denne jobben eller hva det måtte være, kan tas/utføres uavhengig av hvor du befinner deg her i verden. Men så melder det seg selvsagt andre spørsmål? Ifm. studier for eksempel, er det samlinger involvert? Er det i så fall mer korrekt å omtale det som et samlingsbasert studium enn et stedsuavhengig? Da er man jo plutselig knyttet opp mot et svært sentralt sted, nemlig stedet der samlingene holdes. Nettbasert er et annet begrep. I mitt hode involverer dette ikke samlinger. Alt kan gjøres via nett.

    Flott at dere starter en debatt. Nyttig med refleksjoner av denne typen. Det skaper mer bevissthet rundt de begrepene man bruker. For jeg er litt enig med Arnfinn Andersen. Desentralisert er litt negativt ladet.

    Liten digresjon: En venninne av meg tar fysioterapi som et samlingsbasert studie ved UiT. Den gang studiet ble lansert var det ikke åpning for at studenter med bosted Tromsø kunne søke. Etter hvert åpnet man for at også Tromsø-boere kunne søke. Hvordan uttrykker man den forskjellen? Samlingsbasert, hvordan sier man at de som bor på stedet for samlinger ikke kan delta? Nå gikk man jo bort fra dette da, så noe stort poeng er det ikke. Ble bare nysgjerrig på begrepsbruken ref. diskusjonen her.

    Igjen, flott at dere jobber for å skape bevissthet rundt de ulike begrepene. Syns dere skal fortsette den gode jobben med å skape innhold til begrepet stedsuavhengig.

  8. Liss Mirjam Stray Rambo
    Liss Mirjam Stray Rambo says:

    Å jobbe med nye begreper er spennende. Jeg har blitt veldig glad i begrepet Stedsuavhengig den tiden jeg har brukt det. Selv om jeg ofte må gi en ekstra forklaring på hva jeg legger i ordet når jeg bruker det, men det må man som oftest uansett i akademisk sammenheng. Jeg bruker det mest i forhold til arbeid men føler at fjernarbeid ikke griper om alt det jeg legger i stedsuavhengig. Det at det ikke ligger noe fjern(arbeid) eller de(sentralisert) i begrepet gjør det også til et begrep i hvert fall jeg ikke forbinder med periferien.

    Det Susan Halford nevner varmer hjertet til en ung geograf 🙂 Det at man arbeider, studerer eller tenker stedsuavhengig gjør ikke sted mindre viktig. Det ligger igjen i definisjonen av sted som begrep. Jeg «copypaster» inn litt fra min prosjektskisse som jeg mener passer inn i stedsuavhengig som begrep, spesielt i forhold til sentrum – periferi. Dette er fra Doreen Massey om sted og rom som prosesser. «Man skal ikke tenke på steder som punkter på et kart men som integrasjon av rom og tid, som «spatio-temporal events». Dette er en forståelse av steder som åpne, sammenvevde av pågående historier, som øyeblikk innen maktgeometrier, som en partikulær konstellasjon innen den større topografien til rom og sted som en prosess. I denne forståelsen er steders partikularitet ikke konstruert ved å ramme inn, sette grenser eller definere en identitet gjennom å mot posisjonere seg i forhold til «de andre», men nettopp gjennom den spesifikke miksen av relasjoner og linker til «de andre».»

    Det å ha muligheten og makten til å fylle begrepet stedsuavhengig med mening ville jeg grepet med begge hender:)

  9. arnfinn andersen
    arnfinn andersen says:

    Interessante innlegg her. Desentralisert høyere utdanning var opprinnelig et begrep der undervisning og veiledning ble flyttet ut fra campus og til distrikter med særlige behov. Staten innførte noen midler som skulle dekke merkostnader for slik desentralisering.
    Etter hvert er begrepet utvannet og brukes i dag også om deltidsstudier og samlingsbaserte studier der alle samlinger er på eget campus eller på campus ved en annen høgskole. Likevel har man fått midler til merkostnader.
    Dette synes jeg er en utvanning av begrepet som dere forstår fra tidligere innlegg jeg også mener signaliserer noe riv ruskende galt.

    Selv om mye kunnskap kan sies å være stedsuavhengig er også mye kunnskap lokal og må forstås i en lokal «setting». Dette er jo begrunnelsen for at «Distriktssenteret no» (en felles betegnelse for mange av det slaget) bør ligge desentralt i forstand ikke i de største sentra. Det samme var begrunnelsen for at Framsenteret (Polarinstituttet) burde ligge i Tromsø.

    På samme måte mener jeg Dyrøyseminarsenteret MÅ ligge i Dyrøy. Lederen av dette senteret bør etter min mening ha lokal kunnskap om Dyrøy (og kommuner lik Dyrøy) og bør ikke ha en stedsuavhengig arbeidsplass i Oslo, Bodø, Harstad eller Tromsø. Dette er etter min mening også problemet med begrepet «stedsuavhengig». Selv om jeg liker dette begrepet godt og ikke har noe bedre forslag så kan det like godt bli brukt mot oss som er opptatt av utvikling av regional (lokal) kompetanse og si at du kan like godt sitte i Tromsø som i Brøstadbotn

    Ord er makt – og ord er viktig. Måtte debatten gå videre God helg 🙂

Comments are closed.