Deltidsinnbyggerne

Nordmenn bruker mer tid på bygdene enn noen gang, til tross for at stadig flere flytter til urbane strøk.

Utsagnet stammer fra en kronikk av Winfried Ellingsen, seniorforsker, NTNU/Agderforskning og Johan Fredrik Rye, førsteamanuensis, NTNU/Norsk senter for bygdeforskning. De peker på et enormt potensial i hyttelivet, økonomisk, sosialt og kulturelt. Er vi klare over det?

Vi utfordres på vår tradisjonelle forståelse av hyttelivet.


Illustrasjon: Image: Michal Marcol / FreeDigitalPhotos.net

Mange i distriktet
– Over halvparten av den norske befolkningen har tilgang til en hytte eller fritidsbolig, og hyttene brukes året rundt. Det norske hyttefenomenet har en sterk distriktsprofil. Hyttetur betyr for svært mange en reise til bygda og det rurale. Det er nettopp slike folkevandringer – i den motsatte retningen av flyttestrømmene fra bygd til by – politikere fra alle partier har forsøkt å få til gjennom de siste tiårene. Gjennom et utall politiske virkemidler har man forsøkt å bremse sentraliseringstendensen. Det skal være folk over hele landet, og det skal være lys i vinduene i alle hus, skriver forskerne i kronikken.

Spørsmålet vi må stille oss, er om vi utnytter potensialet i hyttefolket? Og vet vi nok om dem? Agderforskning har gjort hyttestatistikk tilgjengelig for oss. Se oversikten over din kommune her. Vet å sette oss inn i hvem hytteeierne og hyttebrukerne er, kan vi bedre innrette gode tiltak.

Dyrøy 2017

Gjennom satsingen Dyrøy 2017 har Dyrøy i mange år sendt informasjon om aktiviteter og arrangementer, samt gode tilbud fra bedriftene, til hytteeiere i kommunen. Basert på tilbakemeldinger, har det vært vellykket. Å føle seg inkludert i lokalmiljøet, er avgjørende for trivsel på hytta. Og her er kanskje en sovende ressurs for mange bygder. Hyttebrukere som oppholder seg mer enn halve året i din kommune, ønsker kanskje en sterkere integrering i lag, foreninger og frivillig liv?

I framtida vil det normale være å høre til flere steder; bo flere steder og jobbe fra det stedet man oppholder seg på. Agderforskning skal se nærmere på den totale mobiliteten mellom by og land; ikke bare hvor folk står skrevet inn i de offentlige registrene (deres permanente, primære bosteder), men også hvor de rent faktisk oppholder seg og bruker tiden sin.

Er vi modne for begreper som «fulltidsinnbyggere» (helårsboere) og «deltidsinnbyggere» (hytteboere)? Disse nye formene for mobilitet må tas med når kommunene skal utforme sine planer.