De stedsuavhengige

Blir de stedsuavhengige ansatte holdt utenfor?

Har de stedsuavhengige ansatte en svakere stilling enn arbeidstakere som sitter nærmere lederen? Et ubehagelig spørsmål som bør belyses. Informasjon fra intervjurundene i forprosjektet «stedsuavhengige arbeidsplasser» antyder at ansatte som ber om å få utføre jobben fra et annet sted, selv må bære mye av ansvaret for å etablere rutiner for informasjonsutveksling og sørge for god kommunikasjon opp mot hovedkontoret, kolleger og kunder. Noen peker også på at man kan bli forbigått når interessante arbeidsoppgaver skal fordeles, eller opplæring og kurs gjennomføres. Det skal ikke være forskjell på ansatte avhengig av hvor arbeidet utføres. Har man tatt høyde for en mer mobil arbeidsstokk i gjeldende avtaleverk mellom arbeidstakere og arbeidsgivere?

Dyrøyseminarsenteret setter fokus på temaet og ønsker innspill om eventuelle svakheter i dagens system. Vi bruker sosiale media for å starte diskusjonen. Bidra gjerne på Twitter eller gå til åpne spørsmål og svar på LinkedIN. Har du testet denne muligheten for å stille spørsmål til nettverket ditt? Under fanen «more» på LinkedIN finner du overskriften «answers». Her kan du stille åpne spørsmål til dine kontakter, og til nettverket for øvrig. Spørsmålene kategoriseres etter tema. Du kan også svare på spørsmål fra andre – vær eksperten!

Image: renjith krishnan / FreeDigitalPhotos.net

2 replies
  1. TerjeH
    TerjeH says:

    Jeg tror at nøkkelen til mye av denne skjevfordelingen av ansvar kan ligge i at den ansatte selv «ber om», og ofte under litt tvil «får lov» til denne jobbemetoden. Når hun så flytter på seg, ender hun opp med å måtte oppdage og ta ansvaret for det meste av den belastningen avstanden og kan få på det psykososiale arbeidsmiljøet. http://www.hmsonline.no/publisher/publisher.asp?id=51&tekstid=303 lærte meg litt om begrepet og tilnærminger til det.

    For å snu dette trenger bedriftene grunner til å ønske seg de stedsuavhengige arbeiderne, de trenger metodikk for å unngå og eliminere negative effekter av avstand, og de trenger suksesshistorier for å se om dette går an og er nyttig.

    Da vil man kunne oppnå at bedrifter bygger fjernledelseskompetanse, strekker seg, yter, og tilrettelegger, ikke for å være snille og nådige, men fordi det er nyttig, produksjonsfremmende og lønnsomt.

  2. Stig Stokkland
    Stig Stokkland says:

    Har erfaring fra fjernarbeid fra 1997-2000. Min daværende arbeidsgiver i Tromsø tilrettela gjennom å leie og utstyre kontor til meg i mitt nye bo- og arbeidssted Dyrøy. Jeg deltok på faste internmøter og -opplæringer ca hver 14. dag, og hadde ellers kontakt med arbeidsgiver via telefon og epost (dobbel ISDN). Møtedagene ble også lagt til dager med hurtigbåtanløp i Brøstadbotn. Så alt i alt opplevde jeg god tilrettelegging.

    Jeg tror nøkkelen ligger i arbeidsgiversiden; jo hardere kamp om hodene, jo mer villige er de til å tilrettelegge!

    Om en arbeidsgiver opplever det som verdifullt å beholde en nøkkelperson som spør om å jobbe fra et annet sted, så er det færre hindringer i dag enn for 14 år siden. All kommunikasjon skjer så uendelig mye enklere og hurtigere nå, når elektronisk kommunikasjon kan erstatte papirpost og dyr/tidskrevende reisevirksomhet. DET ER DET VIKTIGSTE!

    Mer «arbeidsro» til oppgaver som krever konsentrasjon, «løft i læringskurven» for arbeidstaker som må jobbe på nye måter og får helt nye impulser, er også mulige effekter som tilfører noe nytt til arbeidsgiver 🙂

    Hvis arbeidsgiver i tillegg kan se positive effekter i å bli representert i et nytt område, ved å få tilgang til nye kunder, nye posisjoner etc, så er det også et verdifullt salgsargument.

    Tenk om flere av de store, tunge offentlige organer kunne bruke denne metoden til å spre sin virksomhet ut i landet? Tror det hadde gavnet både dem selv som organisasjoner og de formål de er satt til å tjene.

Comments are closed.